KJELL WERNER

– Nest etter Borten-regjeringen så er det Stoltenbergs andre regjering som har hatt mest indre uro, sa Siv Jensen da hun talte til sine egne på Fremskrittspartiets Valgcamp i Bø i Telemark onsdag.

Hun kritiserte de rødgrønne for at det har blitt tre dissenser innad i regjeringen de siste fire årene. Hun viste til at det har vært dissens om asylpolitikken, EUs tjenestedirektiv og ekteskapsloven. Siv Jensen pekte så på at det «bare» var to dissenser under Bondevik II-regjeringen.

– Vi må tilbake til Per Bortens regjering mellom 1965 og 1971 for å finne en virkelig kaosregjering her i landet, sa Jensen.

Hun tok utgangspunkt i at de rødgrønne foran valget i 2005 lovet å danne flertallsregjering som skulle få slutt på kaos.

Evig slåsskamp

Jensen hevdet videre at de rødgrønne i tillegg til de formelle dissensene har ført «en sammenhengende slåsskamp om mange viktige saker».

Den interne striden startet SVs demonstrasjon på gressplenen utenfor Stortinget og endte opp med strid om blasfemiparagraf og hijab i politiet.

– Og så har statsministeren byttet ut tre statsråder. Tallet burde vært ni, sa Jensen og pekte på Sylvia Brustad og Bjarne Håkon Hanssen.

Brustad for hennes næringspolitikk og Hanssen for å ha vært «mer opptatt av helsetilbudet til vennene i regjering enn alle andre som opplever dette daglig».

Enig med Jens

Siv Jensen sa seg enig med Jens Stoltenberg, som tirsdag utropte en Høyre/Frp-regjering som det mest realistiske alternativet.

– Det blir ingen borgerlig regjering uten Fremskrittspartiets delaktighet, sa Jensen.

Hun har problemer med å skjønne hvordan Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim regner når de sier at det ikke er størrelsen det kommer an på.

– Det er typisk mannfolk å si noe sånt, sa hun og høstet kraftig applaus fra tilhørerne.

– Det er ingen velgere igjen i sentrum. Det er intet rungende brøl etter «Bondevik II-partiene». KrF og Venstre må velge om de er borgerlige eller sosialistiske partier. Slaget vil stå mellom Ap og Frp, som er de store alternativene i norsk politikk, sa Jensen. (ANB)

KJELL WERNER

– Nest etter Borten-regjeringen så er det Stoltenbergs andre regjering som har hatt mest indre uro, sa Siv Jensen da hun talte til sine egne på Fremskrittspartiets Valgcamp i Bø i Telemark onsdag.

Hun kritiserte de rødgrønne for at det har blitt tre dissenser innad i regjeringen de siste fire årene. Hun viste til at det har vært dissens om asylpolitikken, EUs tjenestedirektiv og ekteskapsloven. Siv Jensen pekte så på at det «bare» var to dissenser under Bondevik II-regjeringen.

– Vi må tilbake til Per Bortens regjering mellom 1965 og 1971 for å finne en virkelig kaosregjering her i landet, sa Jensen.

Hun tok utgangspunkt i at de rødgrønne foran valget i 2005 lovet å danne flertallsregjering som skulle få slutt på kaos.

Evig slåsskamp

Jensen hevdet videre at de rødgrønne i tillegg til de formelle dissensene har ført «en sammenhengende slåsskamp om mange viktige saker».

Den interne striden startet SVs demonstrasjon på gressplenen utenfor Stortinget og endte opp med strid om blasfemiparagraf og hijab i politiet.

– Og så har statsministeren byttet ut tre statsråder. Tallet burde vært ni, sa Jensen og pekte på Sylvia Brustad og Bjarne Håkon Hanssen.

Brustad for hennes næringspolitikk og Hanssen for å ha vært «mer opptatt av helsetilbudet til vennene i regjering enn alle andre som opplever dette daglig».

Enig med Jens

Siv Jensen sa seg enig med Jens Stoltenberg, som tirsdag utropte en Høyre/Frp-regjering som det mest realistiske alternativet.

– Det blir ingen borgerlig regjering uten Fremskrittspartiets delaktighet, sa Jensen.

Hun har problemer med å skjønne hvordan Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim regner når de sier at det ikke er størrelsen det kommer an på.

– Det er typisk mannfolk å si noe sånt, sa hun og høstet kraftig applaus fra tilhørerne.

– Det er ingen velgere igjen i sentrum. Det er intet rungende brøl etter «Bondevik II-partiene». KrF og Venstre må velge om de er borgerlige eller sosialistiske partier. Slaget vil stå mellom Ap og Frp, som er de store alternativene i norsk politikk, sa Jensen. (ANB)