Endringene i det norske klimaet blir mer dramatiske de neste 90 år enn forskerne har trodd hittil. Det viser en ny rapport som torsdag ble overrakt miljøvernminister Erik Solheim (SV).

Gjennomsnittstemperaturen i Norge vil kunne øke med 3,4 grader fram mot slutten av århundret.

Og det er ikke usannsynlig med en økning opp mot 4,6 grader, ifølge rapporten.

På Finnmarksvidda kan det bli 5 til 7 grader varmere i den kalde årstiden, ifølge rapporten, som Norsk klimasenter har laget for det NOU-klimatilpasning

Den grundigste

Rapporten baserer seg på resultatene fra FNs klimapanel i 2007, men bygger også på mye ny forskning.

– Rapporten er mer alarmerende enn jeg fryktet, sier miljøvernminister Erik Solheim til NTB.

Han sier rapporten er den grundigste han hittil har fått, og at nesten alt som blir lagt fram av materiale om miljøet nå, ligger innenfor det verst tenkelige scenariet FNs klimapanel har spådd.

– Desto større er grunnen til å stå tidlig opp om morgenen og arbeide hardt med utfordringene. Miljøspørsmål må bli et hovedtema i valgkampen. Vi kan ikke la være å drøfte det viktigste temaet i samtiden, slik Fremskrittspartiet legger opp til, sier Solheim.

Vet nok til å handle

Selv om det er usikkerhet knyttet til tallene i rapporten, er lederen for NOU Klimatilpasning, fylkesmann Oddvar Flæte, klar i sin sak:

– Vi vet nok til å handle, slår han fast.

Med høyere temperaturer vil vårflommene komme tidligere, og vi vil få økt fare for flommer sent på høsten og vinteren, ifølge rapporten.

– Alle deler av det norske samfunnet må nå starte planleggingen. Vi kan ikke vente til vi har perfekt kunnskap om utfordringene, sier miljøvernminister Solheim.

Han synes miljøengasjementet blant nordmenn flest er betydelig, men alle har kanskje ikke helt forstått forskjellen mellom fire grader temperaturstigning en enkelt dag og den samme temperaturstigningen i gjennomsnitt.

– Da temperaturen i Norge i gjennomsnitt var fire grader lavere enn i dag, var landet dekket av kilometertykk is. Fire grader temperaturstigning fra dagens nivå vil være en kolossal endring, påpeker miljøvernminister Erik Solheim.

Må forberede seg

Miljøvernministeren sier veivesenet må forberede seg på at det vil gå flere ras, helsevesenet må forberede seg på nye sykdommer og kommunene må planlegge nye boligtomter på steder som ikke er rasutsatt eller hvor sjøen slår inn.

- Klimaendringene representerer en eksistensiell trussel. Ulike samfunnsinstitusjoners tendens til å si at de må ha mer penger før de kan få gjort noe, avviser jeg, sier Solheim.

Havet stiger

I løpet av dette århundret forventes det at havet vil stige med rundt 70 cm langs Sør- og Vestlandskysten, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden.

Men det kan også bli verre enn dette.

– Uansett vil havnivåstigning skape store utfordringer langs kysten, sier Solheim.

Over hele landet

Over hele landet vil temperaturen stige med mellom 2,3 og 4,6 grader. På Finnmarksvidda kan det bli 5 til 7 grader varmere i den kalde årstiden.

Som følge av temperaturøkningen blir det mindre snø og mer regn, Nedbørsmengden vil øke i alle landsdeler.

I forskernes verste scenarier vil det bli 30 prosent mer nedbør enn i dag. Unntaket er Østlandet og Sørlandet om sommeren. Disse områdene vil få tørrere somrer. (ANB-NTB)

Endringene i det norske klimaet blir mer dramatiske de neste 90 år enn forskerne har trodd hittil. Det viser en ny rapport som torsdag ble overrakt miljøvernminister Erik Solheim (SV).

Gjennomsnittstemperaturen i Norge vil kunne øke med 3,4 grader fram mot slutten av århundret.

Og det er ikke usannsynlig med en økning opp mot 4,6 grader, ifølge rapporten.

På Finnmarksvidda kan det bli 5 til 7 grader varmere i den kalde årstiden, ifølge rapporten, som Norsk klimasenter har laget for det NOU-klimatilpasning

Den grundigste

Rapporten baserer seg på resultatene fra FNs klimapanel i 2007, men bygger også på mye ny forskning.

– Rapporten er mer alarmerende enn jeg fryktet, sier miljøvernminister Erik Solheim til NTB.

Han sier rapporten er den grundigste han hittil har fått, og at nesten alt som blir lagt fram av materiale om miljøet nå, ligger innenfor det verst tenkelige scenariet FNs klimapanel har spådd.

– Desto større er grunnen til å stå tidlig opp om morgenen og arbeide hardt med utfordringene. Miljøspørsmål må bli et hovedtema i valgkampen. Vi kan ikke la være å drøfte det viktigste temaet i samtiden, slik Fremskrittspartiet legger opp til, sier Solheim.

Vet nok til å handle

Selv om det er usikkerhet knyttet til tallene i rapporten, er lederen for NOU Klimatilpasning, fylkesmann Oddvar Flæte, klar i sin sak:

– Vi vet nok til å handle, slår han fast.

Med høyere temperaturer vil vårflommene komme tidligere, og vi vil få økt fare for flommer sent på høsten og vinteren, ifølge rapporten.

– Alle deler av det norske samfunnet må nå starte planleggingen. Vi kan ikke vente til vi har perfekt kunnskap om utfordringene, sier miljøvernminister Solheim.

Han synes miljøengasjementet blant nordmenn flest er betydelig, men alle har kanskje ikke helt forstått forskjellen mellom fire grader temperaturstigning en enkelt dag og den samme temperaturstigningen i gjennomsnitt.

– Da temperaturen i Norge i gjennomsnitt var fire grader lavere enn i dag, var landet dekket av kilometertykk is. Fire grader temperaturstigning fra dagens nivå vil være en kolossal endring, påpeker miljøvernminister Erik Solheim.

Må forberede seg

Miljøvernministeren sier veivesenet må forberede seg på at det vil gå flere ras, helsevesenet må forberede seg på nye sykdommer og kommunene må planlegge nye boligtomter på steder som ikke er rasutsatt eller hvor sjøen slår inn.

- Klimaendringene representerer en eksistensiell trussel. Ulike samfunnsinstitusjoners tendens til å si at de må ha mer penger før de kan få gjort noe, avviser jeg, sier Solheim.

Havet stiger

I løpet av dette århundret forventes det at havet vil stige med rundt 70 cm langs Sør- og Vestlandskysten, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden.

Men det kan også bli verre enn dette.

– Uansett vil havnivåstigning skape store utfordringer langs kysten, sier Solheim.

Over hele landet

Over hele landet vil temperaturen stige med mellom 2,3 og 4,6 grader. På Finnmarksvidda kan det bli 5 til 7 grader varmere i den kalde årstiden.

Som følge av temperaturøkningen blir det mindre snø og mer regn, Nedbørsmengden vil øke i alle landsdeler.

I forskernes verste scenarier vil det bli 30 prosent mer nedbør enn i dag. Unntaket er Østlandet og Sørlandet om sommeren. Disse områdene vil få tørrere somrer. (ANB-NTB)