Nå som politikonflikten er løst, tror politidirektøren på at flere straffesaker vil bli oppklart.

– Med dagens overtidsbetaling vil det bli enklere å få folk til å jobbe ekstra. 9.000 politimenn har allerede forpliktet seg til å jobbe én time ekstra i uken. Vi skal vise bedre resultater neste halvår. Målet var en oppklaringsprosent på 38 prosent. Nå får vi se om vi klarer å nå det målet, sier en optimistisk Killengreen til NTB.

Hver tredje sak

Det er i gjennomgangen av politiets straffesaksbehandling for første halvår av 2009, at riksadvokat Tor-Aksel Busch kommer med den sterke kritikken, melder VG.

Oppklaringsprosenten var på 34,9 prosent, en nedgang på 3,8 prosent fra første halvår i fjor.

«Riksadvokaten konstaterer med tilfredshet at konflikten i politiet ser ut til å være løst. Det vil forhåpentligvis gi muligheter til i løpet av annet halvår å korrigere den negative utviklingen i straffesaksbehandlingen,» heter det i gjennomgangen.

Busch sier videre at nedgangen i oppklarte saker må tilskrives redusert aktivitet fra politiets side.

– Demotiverende

Politidirektøren innrømmer at politikonflikten har vært en sentral årsak til de lave oppklaringstallene.

– Konflikten har vært demotiverende for hele politiorganisasjonen, men nå kommer arbeidsgleden tilbake igjen, sier hun.

Også lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, ser at politikonflikten har fått sine konsekvenser for politiets straffesaksbehandling.

– Jeg kan være enig med riksadvokaten i at politikonflikten har hatt en viss betydning for den lave oppklaringsprosenten. Når en opplever en slik langvarig arbeidskonflikt, er det klart det påvirker motivasjonen, sier Johannessen til NTB.

Flere grunner

– Riksadvokaten nevner ikke i sin kritikk den reelle bemanningssituasjonen i politiet. Antallet politimenn har gått ned det siste året, samtidig som det har vært en kraftig befolkningsvekst her i landet, sier Johannessen.

Killengreen er enig i at de dårlige tallene har flere årsaker enn det som kommer fram i riksadvokatens kritikk i VG. Hun peker også på to andre årsaker til de lave oppklaringstallene.

– Det har vært en økning i vinningskriminalitet, der det er lav oppklaringsprosent. Dette skyldes at det ofte er få opplysninger om gjerningsmann. Det er også færre narkotikasaker i år, der det pleier å være en høy oppklaringsprosent, forteller Killengreen. (ANB-NTB)

Nå som politikonflikten er løst, tror politidirektøren på at flere straffesaker vil bli oppklart.

– Med dagens overtidsbetaling vil det bli enklere å få folk til å jobbe ekstra. 9.000 politimenn har allerede forpliktet seg til å jobbe én time ekstra i uken. Vi skal vise bedre resultater neste halvår. Målet var en oppklaringsprosent på 38 prosent. Nå får vi se om vi klarer å nå det målet, sier en optimistisk Killengreen til NTB.

Hver tredje sak

Det er i gjennomgangen av politiets straffesaksbehandling for første halvår av 2009, at riksadvokat Tor-Aksel Busch kommer med den sterke kritikken, melder VG.

Oppklaringsprosenten var på 34,9 prosent, en nedgang på 3,8 prosent fra første halvår i fjor.

«Riksadvokaten konstaterer med tilfredshet at konflikten i politiet ser ut til å være løst. Det vil forhåpentligvis gi muligheter til i løpet av annet halvår å korrigere den negative utviklingen i straffesaksbehandlingen,» heter det i gjennomgangen.

Busch sier videre at nedgangen i oppklarte saker må tilskrives redusert aktivitet fra politiets side.

– Demotiverende

Politidirektøren innrømmer at politikonflikten har vært en sentral årsak til de lave oppklaringstallene.

– Konflikten har vært demotiverende for hele politiorganisasjonen, men nå kommer arbeidsgleden tilbake igjen, sier hun.

Også lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, ser at politikonflikten har fått sine konsekvenser for politiets straffesaksbehandling.

– Jeg kan være enig med riksadvokaten i at politikonflikten har hatt en viss betydning for den lave oppklaringsprosenten. Når en opplever en slik langvarig arbeidskonflikt, er det klart det påvirker motivasjonen, sier Johannessen til NTB.

Flere grunner

– Riksadvokaten nevner ikke i sin kritikk den reelle bemanningssituasjonen i politiet. Antallet politimenn har gått ned det siste året, samtidig som det har vært en kraftig befolkningsvekst her i landet, sier Johannessen.

Killengreen er enig i at de dårlige tallene har flere årsaker enn det som kommer fram i riksadvokatens kritikk i VG. Hun peker også på to andre årsaker til de lave oppklaringstallene.

– Det har vært en økning i vinningskriminalitet, der det er lav oppklaringsprosent. Dette skyldes at det ofte er få opplysninger om gjerningsmann. Det er også færre narkotikasaker i år, der det pleier å være en høy oppklaringsprosent, forteller Killengreen. (ANB-NTB)