Einar Fjellvik

Mens både Fagforbundets Jan Davidsen og LO Stats Morten Øye har tatt til orde for at skattenivået må opp for å sikre velferden, har verken LO-lederen eller lederen av det største forbundet i privat sektor noen bråhast.

– Pr i dag er det ikke behov for å endre skattetrykket i Norge. Vi har aldri brukt så mye penger som nå på statsbudsjettet. Og vi bruker ikke alt vi kan i forhold til handlingsregelen, påpeker LO-leder Roar Flåthen overfor Aftenposten.

Han mener det viktigste er å prioritere de riktige områdene.

Støtter Flåthen

Arve Bakke sier seg helt enig med LO-lederen.

– I dag er det ikke penger staten mangler for å få løst oppgaver, men andre ressurser som eksempelvis både ukvalifisert og kvalifisert arbeidskraft. Innenfor visse områder også maskiner og utstyr, sier Bakke til Aftenposten.

Bakke vil likevel ikke fryse skattetrykket på dagens nivå for all framtid.

– Jeg mener det er mest riktig av de politiske partiene å ha åpning for å kunne ta skatten både opp og ned, og ikke låse seg. Men sånn som det er i dag, må det være helt uaktuelt å øke skattetrykket, mener lederen i Fellesforbundet.

Lovte skattefrys

I valgkampen i 2005 lovte den rødgrønne koalisjonen å holde skattetrykket på 2004-nivå i inneværende stortingsperiode. Under kartellkonferansen i fjor høst tok LO Stats leder, Morten Øye, til orde for at de rødgrønne må være villige til å øke skattetrykket i neste valgperiode.

– I en ny Soria Moria-erklæring foran valget om knappe to år, bør de tre partiene si klart og tydelig at de kommer til å øke det totale skattenivået, ikke bare fordelingen av skattebyrdene, sa Øye den gangen.

Også lederen av LOs største forbund, Fagforbundets Jan Davidsen, har i flere intervjuer de siste ukene tatt til orde for det samme.

– Behovene i offentlig sektor vil kreve mer penger framover. Se bare på kritikken av skolen og de løftene som nå gis, sa Davidsen til ANB seneste i forrige uke.

Davidsens skatteforslag

Jan Davidsen fremmet da flere konkrete forslag til skatteøkninger:

– Innføring av en egen skatt på aksjehandel. En slik omsetningsavgift er innført i Storbritannia, med en sats på 0,5 prosent. Det vil gi flere milliarder i økte inntekter for staten, og det er en enkel skatt å kreve inn.

– Tak på rentefradraget. Davidsen tror det vil dempe presset i bygge- og anleggsbransjen, et press som gjør at offentlige byggeprosjekter blir utsatt, og blir dyrere. I tillegg har dette en utjevnende virkning:

– Skjermingsfradraget bør fjernes. Dette fradraget gjør at deler av utbytter fra aksjeselskaper kan tas ut skattefritt. De aller rikeste tjener stort på dette fradraget.

Eks-statsråder vil øke

Både tidligere Finansminister Per Kleppe (Ap) og Høyres tidligere statsråd, Victor Normann, har også tatt til orde for at skattene må økes hvis vi skal unngå å måtte kutte i velferden i framtida.