Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Den amerikanske forfatteren Sue Miller er for meg et nytt bekjentskap. Nå foreligger hennes roman ”Senatorens hustru”, den sjette romanen av Miller som er oversatt til norsk. Bokomslaget er holdt i en pikebokaktig stil, men det er bare noe lureri. Dette er i aller høyeste grad en voksenroman.

Det handler om utroskap. Fortielsene kommer tett som haggel. Fasader skal holdes. Det er ren amerikansk småborgerlighet så langt leseøyet rekker.

Senatorens hustru heter Delia og er gift med Tom, senator for Demokratene. Hun blir bedratt av Tom etter alle kunstens regler, men blir raskt klar over det. Det spesielle er at hun ikke aksepterer det, hun verken klarer eller vil skille ordentlig lag med Tom sjøl om de flytter fra hverandre. Tom utnytter situasjonen for alt hva det er den er verdt og kommer stadig tilbake til Delias seng. Deres felles barn er lite happy med situasjonen og slår beina under sin far. Det gjør imidlertid Delia aldri, noe Tom kan være glad for den dagen han får slag og blir kronisk hjelpetrengende. Uten å være i stand til å føre en samtale.

Parallelt med denne senatorfamiliens historie fortelles historien til det unge ekteparet Meri (TV-journalist) og Nathan (forsker og akademiker). Nathan er for øvrig en stor beundrer av Tom, og det unge ekteparet kjøper huset ved siden av Delia.

Etter at Meri blir gravid, føder barnet og livet går sin gang, begynner også dette ekteskapet å skrante.

Det utvikler seg et vennskap mellom de to kvinnene. Til tross for aldersforskjellen. Slutten blir imidlertid dramatisk og skal ikke nevnes. Men den virker svært så logisk.

Likevel handler denne romanen langt fra om logikk, snarere tvert imot. Den viser at livet er mangfoldig, langt fra strømlinjeformet og forutsigbart.

For meg ble den største overraskelsen at denne romanen fra et småborgerlig amerikansk miljø aldri ble verken søtladen eller overfladisk. Noen roman om politikk er det ikke, men om mange av de hverdagslige situasjonene som vi alle, enten vi er senatorer eller ei, blir konfrontert med gjennom et langt liv.

Men dypest sett handler ”Senatorens hustru” om kjærlighet, ren og skjær kjærlighet. Og kjærlighet er det som regel alltid interessant å lese om hvis det bare er godt skrevet. Sånn som i denne romanen.

Senatorens hustru Oversatt av Ingegerd Wallberg Tronslien Cappelen Damm 2009

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Den amerikanske forfatteren Sue Miller er for meg et nytt bekjentskap. Nå foreligger hennes roman ”Senatorens hustru”, den sjette romanen av Miller som er oversatt til norsk. Bokomslaget er holdt i en pikebokaktig stil, men det er bare noe lureri. Dette er i aller høyeste grad en voksenroman.

Det handler om utroskap. Fortielsene kommer tett som haggel. Fasader skal holdes. Det er ren amerikansk småborgerlighet så langt leseøyet rekker.

Senatorens hustru heter Delia og er gift med Tom, senator for Demokratene. Hun blir bedratt av Tom etter alle kunstens regler, men blir raskt klar over det. Det spesielle er at hun ikke aksepterer det, hun verken klarer eller vil skille ordentlig lag med Tom sjøl om de flytter fra hverandre. Tom utnytter situasjonen for alt hva det er den er verdt og kommer stadig tilbake til Delias seng. Deres felles barn er lite happy med situasjonen og slår beina under sin far. Det gjør imidlertid Delia aldri, noe Tom kan være glad for den dagen han får slag og blir kronisk hjelpetrengende. Uten å være i stand til å føre en samtale.

Parallelt med denne senatorfamiliens historie fortelles historien til det unge ekteparet Meri (TV-journalist) og Nathan (forsker og akademiker). Nathan er for øvrig en stor beundrer av Tom, og det unge ekteparet kjøper huset ved siden av Delia.

Etter at Meri blir gravid, føder barnet og livet går sin gang, begynner også dette ekteskapet å skrante.

Det utvikler seg et vennskap mellom de to kvinnene. Til tross for aldersforskjellen. Slutten blir imidlertid dramatisk og skal ikke nevnes. Men den virker svært så logisk.

Likevel handler denne romanen langt fra om logikk, snarere tvert imot. Den viser at livet er mangfoldig, langt fra strømlinjeformet og forutsigbart.

For meg ble den største overraskelsen at denne romanen fra et småborgerlig amerikansk miljø aldri ble verken søtladen eller overfladisk. Noen roman om politikk er det ikke, men om mange av de hverdagslige situasjonene som vi alle, enten vi er senatorer eller ei, blir konfrontert med gjennom et langt liv.

Men dypest sett handler ”Senatorens hustru” om kjærlighet, ren og skjær kjærlighet. Og kjærlighet er det som regel alltid interessant å lese om hvis det bare er godt skrevet. Sånn som i denne romanen.

Senatorens hustru Oversatt av Ingegerd Wallberg Tronslien Cappelen Damm 2009