Konferansen i dag er en av fire i NTL’s regi før valget.

Selv om det er store individuelle ulikheter mellom landene, framstår den nordiske modellen med så mange fellestrekk at man snakker om en modell. Gudmund Hernes oppsummerte grunntrekkene slik:

– Høy inntekt.

– God konkurranseevne (de nordiske landene er i verdenstoppen).

– Stabil inflasjon.

– Høye skatteinntekter.

– Høy sysselsetting - og høy fertilitet.

– Omfordeling og stor evne til utjevning over hele livssyklusen.

– Få fattige, moderate lønnsoppgjør, sammenpresset lønnsfordeling, stor fornyelsesvilje og høy politisk legitimitet.

Støtfanger

Hernes mente de nordiske landene, og særlig Norge, hadde en solid støtfanger å møte krisen med. Han påpekte at «alt henger sammen med alt», og at det dermed ikke bare er å ta en bit av modellen for å få ting til å fungere. Også når det gjelder effektivitet og produktivitet ligger Norge helt på topp. Hernes sine fakta førte han fram til en skala hvor man hadde undersøkt lykke. Også der lå de fire nordiske landene helt i tet.

3,1 prosent

Av en rekke land ligger Norge lavest i arbeidsledighet. Hernes viste en tabell over de nordiske landene høsten 2008 og nå. For Norges del var tallene 2,4 og 3,1 prosent. For Danmark 3,3 og 5,7, Sverige 6,0 og 8,9 og Finland 7,0 og 8,9 prosent. Norge har satset mest på krisepakker og mindre på skattelette. For Sverige og Danmark er det omvendt, da regjeringene der har satset mest på skattelette til næringslivet.

Fellestrekk

Sissel Trygstad viste til at alle de nordiske landene har en sterk fagbevegelse, selv om særlig Sverige har hatt en svekkelse i de siste årene. Alle land har fortsatt en sterk regulering i arbeidslivet, kollektive forhandligner og trepartssamarbeid.

Alle landene har hatt en økning i ulikheter, men etter at Norge innførte en skattereform i 2006 med hardere beskatning av næringslivet, har igjen forskjellene i Norge minket.

Konferansen i dag er en av fire i NTL’s regi før valget.

Selv om det er store individuelle ulikheter mellom landene, framstår den nordiske modellen med så mange fellestrekk at man snakker om en modell. Gudmund Hernes oppsummerte grunntrekkene slik:

– Høy inntekt.

– God konkurranseevne (de nordiske landene er i verdenstoppen).

– Stabil inflasjon.

– Høye skatteinntekter.

– Høy sysselsetting - og høy fertilitet.

– Omfordeling og stor evne til utjevning over hele livssyklusen.

– Få fattige, moderate lønnsoppgjør, sammenpresset lønnsfordeling, stor fornyelsesvilje og høy politisk legitimitet.

Støtfanger

Hernes mente de nordiske landene, og særlig Norge, hadde en solid støtfanger å møte krisen med. Han påpekte at «alt henger sammen med alt», og at det dermed ikke bare er å ta en bit av modellen for å få ting til å fungere. Også når det gjelder effektivitet og produktivitet ligger Norge helt på topp. Hernes sine fakta førte han fram til en skala hvor man hadde undersøkt lykke. Også der lå de fire nordiske landene helt i tet.

3,1 prosent

Av en rekke land ligger Norge lavest i arbeidsledighet. Hernes viste en tabell over de nordiske landene høsten 2008 og nå. For Norges del var tallene 2,4 og 3,1 prosent. For Danmark 3,3 og 5,7, Sverige 6,0 og 8,9 og Finland 7,0 og 8,9 prosent. Norge har satset mest på krisepakker og mindre på skattelette. For Sverige og Danmark er det omvendt, da regjeringene der har satset mest på skattelette til næringslivet.

Fellestrekk

Sissel Trygstad viste til at alle de nordiske landene har en sterk fagbevegelse, selv om særlig Sverige har hatt en svekkelse i de siste årene. Alle land har fortsatt en sterk regulering i arbeidslivet, kollektive forhandligner og trepartssamarbeid.

Alle landene har hatt en økning i ulikheter, men etter at Norge innførte en skattereform i 2006 med hardere beskatning av næringslivet, har igjen forskjellene i Norge minket.