LO har fått politisk gjennomslag for mange av sine saker i inneværende stortingsperiode, var den gledelige meldingen fra NRK 10. august. Ti milliarder kroner er brukt på tiltak som kommer folk flest til gode.

Åtte av milliardene er likt fordelt på videreføring av AFP-ordningen og økt satsing på lærlingene. Arbeidsløse har fått litt bedre kår; ventetiden på dagpenger er redusert fra fem til tre dager og feriepengene er tilbake. Sykelønnsordning – kanskje verdens beste – ble reddet i 2006.

Mye å rope hurra for, altså, for store deler av befolkningen. Ikke overraskende var høyreleder Solberg raskt ute med en fortørnet kommentar om at regjeringen har vært mer opptatt av å gjøre fagbevegelsen fornøyd enn å prioritere de viktigste sakene. De viktigste sakene for hvem, Erna Solberg?

Fire dager senere la LO fram svarene på sine 41 spørsmål til partiene. Konklusjonen er klar. I forhold til saker som fagbevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille i norsk politikk, mellom de blå og de rødgrønne partiene.

Verken Høyre eller Frp vil bekjempe ufrivillig deltid og midlertidige ansettelser. De åpner dessuten for både en dårligere sykelønnsordning og privatisering av offentlige tjenester. Frp har dempet angrepene mot tariffavtaler i valgkampen, men hevder likevel at siden arbeidslivet nå er så velordnet, bør alle kunne klare seg selv og forhandle på egne vegne.

En rekke av landets rikeste menn deltar i kronerullingen til Frps valgkamp. De har ikke for vane å investere hvis de ikke tror at de får noe igjen for det. Alt tyder på at de vil stikke av med brorparten av den skatteletten de borgerlige lover. For vanlige folk gjelder det ikke å la seg besnære og tro at det vi sparer i skatt med en borgerlig regjering, kan oppveie det vi mister.

14. september er det en fare for at hver fjerde stemmeberettigede nordmann unnlater å bruke stemmeretten. Det kan bety slutten for dagens regjering. Vi er mange som taper på det. Derfor – kom dere opp av sofaene og ned fra gjerdene og finn veien til valglokalene. For å stemme. Rødgrønt.

LO har fått politisk gjennomslag for mange av sine saker i inneværende stortingsperiode, var den gledelige meldingen fra NRK 10. august. Ti milliarder kroner er brukt på tiltak som kommer folk flest til gode.

Åtte av milliardene er likt fordelt på videreføring av AFP-ordningen og økt satsing på lærlingene. Arbeidsløse har fått litt bedre kår; ventetiden på dagpenger er redusert fra fem til tre dager og feriepengene er tilbake. Sykelønnsordning – kanskje verdens beste – ble reddet i 2006.

Mye å rope hurra for, altså, for store deler av befolkningen. Ikke overraskende var høyreleder Solberg raskt ute med en fortørnet kommentar om at regjeringen har vært mer opptatt av å gjøre fagbevegelsen fornøyd enn å prioritere de viktigste sakene. De viktigste sakene for hvem, Erna Solberg?

Fire dager senere la LO fram svarene på sine 41 spørsmål til partiene. Konklusjonen er klar. I forhold til saker som fagbevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille i norsk politikk, mellom de blå og de rødgrønne partiene.

Verken Høyre eller Frp vil bekjempe ufrivillig deltid og midlertidige ansettelser. De åpner dessuten for både en dårligere sykelønnsordning og privatisering av offentlige tjenester. Frp har dempet angrepene mot tariffavtaler i valgkampen, men hevder likevel at siden arbeidslivet nå er så velordnet, bør alle kunne klare seg selv og forhandle på egne vegne.

En rekke av landets rikeste menn deltar i kronerullingen til Frps valgkamp. De har ikke for vane å investere hvis de ikke tror at de får noe igjen for det. Alt tyder på at de vil stikke av med brorparten av den skatteletten de borgerlige lover. For vanlige folk gjelder det ikke å la seg besnære og tro at det vi sparer i skatt med en borgerlig regjering, kan oppveie det vi mister.

14. september er det en fare for at hver fjerde stemmeberettigede nordmann unnlater å bruke stemmeretten. Det kan bety slutten for dagens regjering. Vi er mange som taper på det. Derfor – kom dere opp av sofaene og ned fra gjerdene og finn veien til valglokalene. For å stemme. Rødgrønt.