Staten skal friste til likelønn
Tre milliarder kroner inn i et tariffoppgjør for å heve lønnsnivået for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor - forutsatt at det ikke kommer motkrav i privat sektor. Det er blant forslagene Likelønnskommisjonen la fram i dag.
Fylkesmann og leder for kommisjonen, Anne Enger, la sterk vekt på at partene i arbeidslivet har ansvar for lønnsdannelsen, da hun i morges overleverte NOUen Kjønn og lønn til fungerende likestillingsminister Trond Giske.
Likelønnskommisjonens utgangspunkt er statistikk som viser at kvinner har 85 prosent av menns timelønn, 28 prosent av menns kapitalinntekt og 65 prosent lavere yrkesinntekt (blant annet på grunn av deltid).
Oppgjør og barnefødsler
– Vi ønsker å avlive myten om at forskjeller i alder og utdanningslengde forklarer lønnsgapet, sa Enger. Hun pekte på det segregerte arbeidsmarkedet, forhandlingsmodellen i tariffoppgjørene og at det oppstår store lønnsforskjeller mellom kjønnene i småbarnsfasen.
– 40 prosent av lønnsgapet i privat sektor og 20 prosent i offentlig sektor kan føres tilbake til det å få barn, påpeker Enger.
Seks tiltak
Et flertall i kommisjonen har stilt seg bak seks ulike tiltak for å oppnå likelønn. Forslagene er:
– Lønnsløft i offentlig sektor. Partene i arbeidslivet inngår en forpliktende avtale om at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor, og at en relativ endring i lønnsnivåene ikke skal utløse krav om kompensasjon. Statens bidrag er en likelønnspott på tre milliarder kroner, som skal gå til å heve lønna for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor.
– Lavlønns- og kvinnepott. Partene i privat sektor anbefales å sette av midler til dette i forhandlingene. Trenger ikke nødvendigvis å påvirke rammene for oppgjørene, men bety en omfordeling.
– Likere deling av foreldrepermisjonen. Permisjonen deles i tre, en del til far, en til mor og en valgfri. Kommisjonen foreslår ikke å utvide permisjonstiden.
– Rettigheter etter foreldrepermisjon. Arbeidstakere som har vært borte på grunn av foreldrepermisjon får rett til minimum et gjennomsnittlig lønnstillegg når de kommer tilbake.
– Rekruttering av kvinner til ledelse.
– Styrking av likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Dissens
Den eneste i kommisjonen som har tatt dissens er Tom Colbjørnsen, rektor på Handelshøyskolen BI. Han ønsker seg at partene i offentlig sektor i større grad gjør bruk av lokale forhandlinger på kvinnedominerte tariffområder. Her har han full støtte fra lederen i Akademikerne, Christl Kvam, som mener at fokus på lavtlønn ikke løser likelønnsproblematikken for grupper med høyere utdanning.
– På sikt vil utdanningsgruppene bli en hovedutfordring likelønnsmessig, fordi det er mest kvinner som tar høyere utdanning, sier Kvam. Hun mener derfor man må tåle større differensiering i tariffoppgjørene. Akademikerne utpeker administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) til den største skurken i likelønnsarbeidet.
– De sentrale lønnsoppgjørene i staten er ikke egnet til å løse likelønnsproblematikken, sier Kvam, med henvisning til en rapport fra Universitetet i Oslo som viser at kvinner oftere enn menn får opprykk ved lokale forhandlinger.
Frontfagmodellen
Likelønnskommisjonen slår fast at frontfagmodellen, altså at konkurranseutsatt industri forhandler først og slik setter rammene for resten av tariffoppgjøret, vedlikeholder og viderefører lønnsforskjeller, men at det er positive tegn til at modellen er i ferd med å bli mer fleksibel.
Leder for Unio, Anders Folkestad, er svært positiv til forslaget om tre milliarder inn i tariffoppgjøret for å presse partene til å endre på lønnsskjevhetene.
– Det er et banebrytende forslag, og et viktig prinsipp, slår Folkestad fast – selv om han som forventet ikke er fornøyd med kronebeløpet som foreslås. Han mener Likelønnskommisjonens forslag betyr at man fortsatt kan ha en fleksibel frontfagsmodell.
– Den gamle frontfagsmodellen er uansett død, sier Folkestad. Unios utregninger viser at det lønnsløftet kommisjonen legger opp til, vil kunne gi 150.000 offentlig ansatte et løft på 20.000 kroner. Det tilsvarer et lønnsløft på 5 prosent.
Fornøyd med kvinnepott
Også Siri Jensen i Kvinner på tvers er fornøyd med den statlige likeslønnspotten.
– Ja, det er et gjennombrudd for ideen om en kvinnepott. For å få en nivåheving må regjeringen inn med friske penger, sier Jensen. Hun sier at Kvinner på tvers nå utfordrer fagbevegelsen til å støtte opp om forslaget i høringsrunden som kommer.
Anne Enger opplyste at høringsrunden trolig vil vare i omtrent et halvt år.
