Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Boka ”Stillstand” av Agnes Ravatn er en samling tekster, artikler eller kanskje en slags korte essays i et litt uvanlig toneleie. Og de har vært utgitt før. Da som artikler i den nynorske ukeavisa Dag og Tid. Ravatn forteller i forordet at bestillingen i sin tid var reisereportasjer. Sånn ble det bare delvis.

For de 14 tekstene i ”Stillstand” er reisereportasjer i den forstand at forfatteren har oppsøkt 14 ulike steder, fra en kafé i Ålesund til Bergensbanen for å skrive hva som skjer der. Hun snakker relativt sjelden med dem hun møter, men reflekterer desto mer over hva hun ser og hører. I en ganske tørrvittig og til tider sjølironisk tone. Og en distansert form.

Stilen er slentrende. Og språket godt. Men det er likevel greit nok at artiklene er korte, boka bare litt over 100 sider og at det er mye luft mellom linjene (dobbelt linjeavstand?). For det er behangelig lesning noen timer, artiklene er velskrevne og friske – og ikke minst kommer de fra originale steder som for eksempel tingretten, klosteret, treningsrommet, Nasjonalgalleriet og et auditorium på universitetet – men nok blir etter hvert nok. For sjøl om disse tekstene faktisk er mer enn siviliasjonskritikk på et lavt nivå, så blir kritikken bare små riper i lakken på velstandssamfunnet Norge.

Ideen var i utgangspunktet at Ravatn skulle besøke steder ”der ingenting skjer”. Med denne boka har hun i hvert fall fått dokumentert at sånne steder antagelig neppe fins. Det skjer nemlig mye overalt om noen gidder å undersøke dette, og ikke minst ha øyne og ører åpne.

Om Agnes Ravatn eller andre skulle bli fornærmet over at fristelsen til å sammenligne denne boka med fjernsynsprogrammet ”Norge Rundt” ble altfor stor til å la det være, bør det legges til at dette er ment i aller beste mening.

Stillstand. Sivilisasjonskritikk på lågt nivå. Samlaget 2009

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Boka ”Stillstand” av Agnes Ravatn er en samling tekster, artikler eller kanskje en slags korte essays i et litt uvanlig toneleie. Og de har vært utgitt før. Da som artikler i den nynorske ukeavisa Dag og Tid. Ravatn forteller i forordet at bestillingen i sin tid var reisereportasjer. Sånn ble det bare delvis.

For de 14 tekstene i ”Stillstand” er reisereportasjer i den forstand at forfatteren har oppsøkt 14 ulike steder, fra en kafé i Ålesund til Bergensbanen for å skrive hva som skjer der. Hun snakker relativt sjelden med dem hun møter, men reflekterer desto mer over hva hun ser og hører. I en ganske tørrvittig og til tider sjølironisk tone. Og en distansert form.

Stilen er slentrende. Og språket godt. Men det er likevel greit nok at artiklene er korte, boka bare litt over 100 sider og at det er mye luft mellom linjene (dobbelt linjeavstand?). For det er behangelig lesning noen timer, artiklene er velskrevne og friske – og ikke minst kommer de fra originale steder som for eksempel tingretten, klosteret, treningsrommet, Nasjonalgalleriet og et auditorium på universitetet – men nok blir etter hvert nok. For sjøl om disse tekstene faktisk er mer enn siviliasjonskritikk på et lavt nivå, så blir kritikken bare små riper i lakken på velstandssamfunnet Norge.

Ideen var i utgangspunktet at Ravatn skulle besøke steder ”der ingenting skjer”. Med denne boka har hun i hvert fall fått dokumentert at sånne steder antagelig neppe fins. Det skjer nemlig mye overalt om noen gidder å undersøke dette, og ikke minst ha øyne og ører åpne.

Om Agnes Ravatn eller andre skulle bli fornærmet over at fristelsen til å sammenligne denne boka med fjernsynsprogrammet ”Norge Rundt” ble altfor stor til å la det være, bør det legges til at dette er ment i aller beste mening.

Stillstand. Sivilisasjonskritikk på lågt nivå. Samlaget 2009