Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent, ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. I rene tall betyr det at mens 50.000 barn ble definert som fattige i 2000, ble 85.000 barn omfattet av den samme definisjonen i 2006.

Det betyr at antallet fattige i denne perioden har økt markant mer enn i befolkningen for øvrig. Det er EUs fattigdomsdefinisjon som ligger til grunn for tallmaterialet som blir presentert onsdag morgen.

EUs fattigdomsdefinisjon anser de som faller under 60 prosent av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge, som fattige. Medianinntekten er inntekten til husholdningene som befinner seg midt i fordelingen, etter at en har sortert inntektene etter størrelse.

Rapporten «Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon» er utarbeidet på oppdrag av Redd Barna og LOs barne- og familieorganisasjon, Framfylkingen. Konklusjonen er at barnefattigdom er et økende problem i Norge.

Bondevik og Stoltenberg

– Barnefattigdom rammer spesielt familier der foreldrene har lav utdanning, er uten fast jobb og familier med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Barn i store husholdninger, med enslig forsørger, i husholdninger som mottar sosialhjelp eller er velferdsstatsavhengige er også utsatt, sier generalsekretær Gro Brækken i Redd Barna.

Den rødgrønne regjeringen har høstet kraftig og vedvarende kritikk først og fremst fra Kristelig Folkeparti fordi den ikke har klart å utrydde fattigdommen, slik Kristin Halvorsen lovte i valgkampen for fire år siden. Hoveddelen av den målte perioden hvor barnefattigdommen har økt var imidlertid da Kjell Magne Bondevik styrte landet sammen med Høyre og Venstre, fra 2001 til 2005.

Rapporten inneholder imidlertid bare tall for det drøye første året under statsminister Jens Stoltenberg, men også i hans fire år har fattigdommen økt.

Krever tiltak

– Å være et fattig barn i Norge handler ikke om å sammenligne seg med de rikeste, men å mangle det vanlige barn har. I enkelte studier har fattige barn fortalt at en oppvekst uten penger fører til eksklusjon, dårlig selvtillit og mistrivsel, sier Brækken.

– Nå må vi sette i verk ytterligere tiltak for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier. Framfylkingen oppfordrer alle kommuner til å utarbeide en tiltaksplan hvor de redegjør for hvordan de vil kjempe mot barnefattigdom, sier leder Kristian Tangen i Framfylkingen.

Barn av enslige forsørgere er den gruppen som har økt andelen fattige mest i løpet av seksårsperioden, men også barn i husholdninger som i stor grad lever av sosialhjelp og velferdstilbud fikk økt risiko for fattigdom.

Verst i Oslo

Situasjonen er verst i Oslo. Nesten to av ti fattige barn i Norge bor i Oslo.

Men i likhet med landet for øvrig, er det store variasjoner også i Oslo. Bydeler med stort innslag av ikke-vestlige innvandrere, barnerike familier og enslige, som Gamle Oslo og Søndre Nordstrand, har flest fattige barn. Rapporten antyder at andelen fattige barn er omvendt proporsjonal med boligprisene i de enkelte bydelene – desto høyere boligpriser, dess lavere andel barnefattigdom.

Andelen fattige barn har økt i alle de fem største fylkene. Størst er den i Oslo, Østfold og Telemark, mens den er minst i Akershus, på Vestlandet og i Troms og Finnmark.

«Samlet sett er utfordringene knyttet til barnefattigdommen størst i Sør-, Øst- og Nord-Norge, mens situasjonen er best i vest», konkluderer rapporten. (ANB-NTB)

Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent, ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. I rene tall betyr det at mens 50.000 barn ble definert som fattige i 2000, ble 85.000 barn omfattet av den samme definisjonen i 2006.

Det betyr at antallet fattige i denne perioden har økt markant mer enn i befolkningen for øvrig. Det er EUs fattigdomsdefinisjon som ligger til grunn for tallmaterialet som blir presentert onsdag morgen.

EUs fattigdomsdefinisjon anser de som faller under 60 prosent av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge, som fattige. Medianinntekten er inntekten til husholdningene som befinner seg midt i fordelingen, etter at en har sortert inntektene etter størrelse.

Rapporten «Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon» er utarbeidet på oppdrag av Redd Barna og LOs barne- og familieorganisasjon, Framfylkingen. Konklusjonen er at barnefattigdom er et økende problem i Norge.

Bondevik og Stoltenberg

– Barnefattigdom rammer spesielt familier der foreldrene har lav utdanning, er uten fast jobb og familier med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Barn i store husholdninger, med enslig forsørger, i husholdninger som mottar sosialhjelp eller er velferdsstatsavhengige er også utsatt, sier generalsekretær Gro Brækken i Redd Barna.

Den rødgrønne regjeringen har høstet kraftig og vedvarende kritikk først og fremst fra Kristelig Folkeparti fordi den ikke har klart å utrydde fattigdommen, slik Kristin Halvorsen lovte i valgkampen for fire år siden. Hoveddelen av den målte perioden hvor barnefattigdommen har økt var imidlertid da Kjell Magne Bondevik styrte landet sammen med Høyre og Venstre, fra 2001 til 2005.

Rapporten inneholder imidlertid bare tall for det drøye første året under statsminister Jens Stoltenberg, men også i hans fire år har fattigdommen økt.

Krever tiltak

– Å være et fattig barn i Norge handler ikke om å sammenligne seg med de rikeste, men å mangle det vanlige barn har. I enkelte studier har fattige barn fortalt at en oppvekst uten penger fører til eksklusjon, dårlig selvtillit og mistrivsel, sier Brækken.

– Nå må vi sette i verk ytterligere tiltak for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier. Framfylkingen oppfordrer alle kommuner til å utarbeide en tiltaksplan hvor de redegjør for hvordan de vil kjempe mot barnefattigdom, sier leder Kristian Tangen i Framfylkingen.

Barn av enslige forsørgere er den gruppen som har økt andelen fattige mest i løpet av seksårsperioden, men også barn i husholdninger som i stor grad lever av sosialhjelp og velferdstilbud fikk økt risiko for fattigdom.

Verst i Oslo

Situasjonen er verst i Oslo. Nesten to av ti fattige barn i Norge bor i Oslo.

Men i likhet med landet for øvrig, er det store variasjoner også i Oslo. Bydeler med stort innslag av ikke-vestlige innvandrere, barnerike familier og enslige, som Gamle Oslo og Søndre Nordstrand, har flest fattige barn. Rapporten antyder at andelen fattige barn er omvendt proporsjonal med boligprisene i de enkelte bydelene – desto høyere boligpriser, dess lavere andel barnefattigdom.

Andelen fattige barn har økt i alle de fem største fylkene. Størst er den i Oslo, Østfold og Telemark, mens den er minst i Akershus, på Vestlandet og i Troms og Finnmark.

«Samlet sett er utfordringene knyttet til barnefattigdommen størst i Sør-, Øst- og Nord-Norge, mens situasjonen er best i vest», konkluderer rapporten. (ANB-NTB)