Det mest fremtredende i valgkampen har vært regjeringsspørsmålet, mens enkeltsaker har vært mindre viktige eller nærmest helt glemt i valgkampen. Distriktsdebatten er blant sakene som har vært fraværende, mener forskerne.

– Konflikten mellom by og land har vært veldig lite diskutert. Problemene med å holde på bygdebosetningen og landbruksaktiviteten har vært for lite i fokus, sier professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen ved NTNU til Nationen.

Hanne Marthe Narud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sier det samme.

– Regjeringsdebatt

– Det har ikke vært veldig mye debatt om distrikts- eller samferdselssaker. Disse blir ofte litt stemoderlig behandlet, sier hun.

Ingen saker har skilt seg særlig ut, mener professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen.

– Det at dette har blitt en regjeringsvalgkamp fremfor saksvalgkamp gjør at sakene blir mindre viktige. Jeg er enig i at distriktssakene har blitt glemt sammen med en rekke andre saker, som for eksempel likestilling, sier Aarebrot.

Førsteamanuensis Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø viser til at velferdsspørsmål har vært kjernesak under valgkampen.

– Helse er bankers, og har vært en kjernesak i alle valg siden det EU-pregede valget i 1993. Det har ikke vært noen spesifikke distriktspolitiske saker i valgkampen, og aller minst her i Nord-Norge, men distriktssakene går på en måte inn i velferdspakken, sier Buck.

Han mener at utenrikspolitikk har vært totalt fraværende i valgkampen.

Utenriks og fattigdom

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er enig. Han fryktet på forhånd at den fattige delen av verden ville få for lite oppmerksomhet.

– Ja, det har blitt for lite debatt om internasjonal politikk, sier han.

KrF-leder Dagfinn Høybråten er også opptatt av at kampen mot fattigdom utenfor Norges grenser ikke har blitt viet mye oppmerksomhet.

Distrikt

Senterparti-leder Liv Signe Navarsete er enig med valgforskerne som sier distriktspolitikken ble oversett. Hun mener distriktspolitikk er svært viktig, men at den har en tendens til å drukne i valgkamper.

– Vi har prøvd å dra opp distriktspolitikken, ikke minst i forhold til Fremskrittspartiet, men det har vært vanskelig å få til en skikkelig debatt om dette, sier hun.

Frp-leder Siv Jensen mener at asylpolitikken ikke ble viet nok oppmerksomhet. Høyre-leder Erna Solberg synes at de store viktige sakene ikke ble framtredende nok i valgkampen.

– Det har blitt litt av alt, og ikke noe som henger sammen, sier Solberg.

Klima

Venstre-leder Lars Sponheim ønsket at klima skulle bli et viktig tema i valgkampen, men innser at slik gikk det ikke. SV-leder Kristin Halvorsen mener derimot at miljøpolitikk har fått oppmerksomhet denne gangen.

Rødt-leder Torstein Dahle konstaterer at klimasaken har blitt drøftet en del i valgkampen, men at det bare har blitt prat og lite om hva man konkret bør gjøre. Han er heller ikke fornøyd med at pensjonsutfordringen har fått for lite oppmerksomhet. På den andre side mener Dahle at Afghanistan-saken har fått mer oppmerksomhet enn han hadde trodd på forhånd. (ANB-NTB)

Det mest fremtredende i valgkampen har vært regjeringsspørsmålet, mens enkeltsaker har vært mindre viktige eller nærmest helt glemt i valgkampen. Distriktsdebatten er blant sakene som har vært fraværende, mener forskerne.

– Konflikten mellom by og land har vært veldig lite diskutert. Problemene med å holde på bygdebosetningen og landbruksaktiviteten har vært for lite i fokus, sier professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen ved NTNU til Nationen.

Hanne Marthe Narud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sier det samme.

– Regjeringsdebatt

– Det har ikke vært veldig mye debatt om distrikts- eller samferdselssaker. Disse blir ofte litt stemoderlig behandlet, sier hun.

Ingen saker har skilt seg særlig ut, mener professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen.

– Det at dette har blitt en regjeringsvalgkamp fremfor saksvalgkamp gjør at sakene blir mindre viktige. Jeg er enig i at distriktssakene har blitt glemt sammen med en rekke andre saker, som for eksempel likestilling, sier Aarebrot.

Førsteamanuensis Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø viser til at velferdsspørsmål har vært kjernesak under valgkampen.

– Helse er bankers, og har vært en kjernesak i alle valg siden det EU-pregede valget i 1993. Det har ikke vært noen spesifikke distriktspolitiske saker i valgkampen, og aller minst her i Nord-Norge, men distriktssakene går på en måte inn i velferdspakken, sier Buck.

Han mener at utenrikspolitikk har vært totalt fraværende i valgkampen.

Utenriks og fattigdom

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er enig. Han fryktet på forhånd at den fattige delen av verden ville få for lite oppmerksomhet.

– Ja, det har blitt for lite debatt om internasjonal politikk, sier han.

KrF-leder Dagfinn Høybråten er også opptatt av at kampen mot fattigdom utenfor Norges grenser ikke har blitt viet mye oppmerksomhet.

Distrikt

Senterparti-leder Liv Signe Navarsete er enig med valgforskerne som sier distriktspolitikken ble oversett. Hun mener distriktspolitikk er svært viktig, men at den har en tendens til å drukne i valgkamper.

– Vi har prøvd å dra opp distriktspolitikken, ikke minst i forhold til Fremskrittspartiet, men det har vært vanskelig å få til en skikkelig debatt om dette, sier hun.

Frp-leder Siv Jensen mener at asylpolitikken ikke ble viet nok oppmerksomhet. Høyre-leder Erna Solberg synes at de store viktige sakene ikke ble framtredende nok i valgkampen.

– Det har blitt litt av alt, og ikke noe som henger sammen, sier Solberg.

Klima

Venstre-leder Lars Sponheim ønsket at klima skulle bli et viktig tema i valgkampen, men innser at slik gikk det ikke. SV-leder Kristin Halvorsen mener derimot at miljøpolitikk har fått oppmerksomhet denne gangen.

Rødt-leder Torstein Dahle konstaterer at klimasaken har blitt drøftet en del i valgkampen, men at det bare har blitt prat og lite om hva man konkret bør gjøre. Han er heller ikke fornøyd med at pensjonsutfordringen har fått for lite oppmerksomhet. På den andre side mener Dahle at Afghanistan-saken har fått mer oppmerksomhet enn han hadde trodd på forhånd. (ANB-NTB)