TOR SANDBERG

– Dette kan helt klart få betydning for utfallet av kirkevalget, sier valgforsker Anders Todal Jenssen til Dagsavisen.

Tusenvis av kirkemedlemmer trodde de kunne avgi sin stemme ved å sende stemmeseddelen i posten i den ferdigfrankerte konvolutten de fikk tilsendt sammen med valgkortet fra Kirken. Men konvolutten var tiltenkt dem som mente seg feilinnmeldt i Kirken og ville si fra om det. For å avgi stemme, måtte du møte opp i et valglokale eller avgi forhåndsstemme.

Todal Jenssen mener det som har skjedd er alvorlig. Gjennomføringen av kirkevalget har kostet staten 70 millioner kroner.

Svekker biskopønskene

Valgforskeren tror valgfadesen kan få store konsekvenser.

– De kreftene som ønsker at kirkevalget skal lede fram til at Kirken får utnevne sine egne biskoper, må nok innse at valget først må gjennomføres noen ganger til, før det kan hevdes at kirken har fått utviklet et indre demokrati.

– Kan det at så mange ikke har skjønt hvordan de skal stemme, ha ført til at en del har latt være å stemme?

– Ja, det tror jeg nok vi kan gå ut fra med ganske stor sikkerhet.

Opptellingen etter kirkevalget fortsetter fremdeles. Først 25. september vil det bli klart hvem som er blitt valgt til bispedømmerådene og Kirkemøtet. Det er også blitt valgt representanter til landets 1.300 menighetsråd.

Om lag 3,2 millioner registrerte medlemmer av kirken hadde mulighet til å stemme, men valgdagsmålinger tyder på at bare hver femte brukte stemmeretten. Det skulle tilsi at om lag 640.000 stemte, men dette tallet må altså nedjusteres.

– Jeg kan ikke svare veldig konkret på hvor mange det er som har misforstått hvordan valget skulle gjennomføres. Vi har fortsatt svære sjauer med etterarbeid og opptellinger, sier Sissel Vartdal, prosjektleder for valgene i Den norske kirke.

– Hva er gjort feil?

– Vi har flere varianter av ting som er misforstått, men det er ikke et kjempestort problem. Det er marginalt, insisterer Vartdal.

«Et par tusen stemmer»

Så langt er det snakk om «grovt sett et par tusen stemmer», for å bruke Vartdals egne ord, som ikke vil telle med.

Før kirkevalget ble det sendt valgkort til alle registrerte medlemmer av kirken. Samtidig ble det sendt med informasjon om kandidater, et eksempel på en utfylt stemmeseddel og en svarkonvolutt. Når disse konvoluttene er blitt åpnet hos Kirkerådet har man funnet både informasjonen om aktuelle kandidater og eksempelet på en utfylt stemmeseddel.

– En uheldig misforståelse. Valget skjedde ved forhåndstemmer eller ved oppmøte i valglokalet, påpeker Vartdal.

Hennes håp nå er at en del av dem som misforsto ble klar over tabben før valgdagen, og at de likevel møtte opp i valglokalet. (ANB)

TOR SANDBERG

– Dette kan helt klart få betydning for utfallet av kirkevalget, sier valgforsker Anders Todal Jenssen til Dagsavisen.

Tusenvis av kirkemedlemmer trodde de kunne avgi sin stemme ved å sende stemmeseddelen i posten i den ferdigfrankerte konvolutten de fikk tilsendt sammen med valgkortet fra Kirken. Men konvolutten var tiltenkt dem som mente seg feilinnmeldt i Kirken og ville si fra om det. For å avgi stemme, måtte du møte opp i et valglokale eller avgi forhåndsstemme.

Todal Jenssen mener det som har skjedd er alvorlig. Gjennomføringen av kirkevalget har kostet staten 70 millioner kroner.

Svekker biskopønskene

Valgforskeren tror valgfadesen kan få store konsekvenser.

– De kreftene som ønsker at kirkevalget skal lede fram til at Kirken får utnevne sine egne biskoper, må nok innse at valget først må gjennomføres noen ganger til, før det kan hevdes at kirken har fått utviklet et indre demokrati.

– Kan det at så mange ikke har skjønt hvordan de skal stemme, ha ført til at en del har latt være å stemme?

– Ja, det tror jeg nok vi kan gå ut fra med ganske stor sikkerhet.

Opptellingen etter kirkevalget fortsetter fremdeles. Først 25. september vil det bli klart hvem som er blitt valgt til bispedømmerådene og Kirkemøtet. Det er også blitt valgt representanter til landets 1.300 menighetsråd.

Om lag 3,2 millioner registrerte medlemmer av kirken hadde mulighet til å stemme, men valgdagsmålinger tyder på at bare hver femte brukte stemmeretten. Det skulle tilsi at om lag 640.000 stemte, men dette tallet må altså nedjusteres.

– Jeg kan ikke svare veldig konkret på hvor mange det er som har misforstått hvordan valget skulle gjennomføres. Vi har fortsatt svære sjauer med etterarbeid og opptellinger, sier Sissel Vartdal, prosjektleder for valgene i Den norske kirke.

– Hva er gjort feil?

– Vi har flere varianter av ting som er misforstått, men det er ikke et kjempestort problem. Det er marginalt, insisterer Vartdal.

«Et par tusen stemmer»

Så langt er det snakk om «grovt sett et par tusen stemmer», for å bruke Vartdals egne ord, som ikke vil telle med.

Før kirkevalget ble det sendt valgkort til alle registrerte medlemmer av kirken. Samtidig ble det sendt med informasjon om kandidater, et eksempel på en utfylt stemmeseddel og en svarkonvolutt. Når disse konvoluttene er blitt åpnet hos Kirkerådet har man funnet både informasjonen om aktuelle kandidater og eksempelet på en utfylt stemmeseddel.

– En uheldig misforståelse. Valget skjedde ved forhåndstemmer eller ved oppmøte i valglokalet, påpeker Vartdal.

Hennes håp nå er at en del av dem som misforsto ble klar over tabben før valgdagen, og at de likevel møtte opp i valglokalet. (ANB)