Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

– Vi har jobba i hele året for å få igjennom det kravet, og nå må det inn i platformen, sier leder i Sosialistisk Ungdom, Mali Steiro Tronsmoen til frifagbevegelse.no.

– Den rødgrønne regjeringa har gjort mye de siste årene. Det har vært en økning i antall personer som fikk lærlingplass, men så kom finanskrisa og det falt tilbake til 2005-nivå, sier Tronsmoen.

Elever som velger studiespesialisering (det som tidligere het allmennfag) får rett til tre års utdanning i videregående, men det gjelder ikke de som velger yrkesfag. Bare 40 prosent av dem får læreplass etter at de er ferdige med på videregående.

Forslaget innebærer at bedrifter og fagbevegelse skal ta et mer overordna ansvar for at det utdannes arbeidere med nødvendig kompetanse, og at staten må bidra mer økonomisk slik at det skal lønne seg for bedrifter å ta inn lærlinger. Staten og samtlige bedrifter i hver bransje må sammen spytte penger inn i en pott som skal dekke alle kostnader ved utdannelsen av lærlinger. Staten må bidra mer enn i dag, og også de bedriftene som ikke tar inn lærlinger må bidra økonomisk.

– Landet trenger denne kompetansen, forklarer Tronsmoen.

Hun peker på at det ofte er offentlig arbeidsgivere som er dårligst til å ansette lærlinger, og det bør det være enkelt å rette på.

– Vi mener at det er manglende respekt for yrkeselever å nekte dem en full utdanning når de først har begynt.

– Hvor mange yrkesfagelever er det i ledelsen av Sosialistisk Ungdom?

– Det er ikke mange, innrømmer SU-lederen.

Krav om å lovfeste lærlingplass ble også vedtatt på LO-kongressen som en del av handlingsprogrammet.