Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Valgkampen er over. En valgkamp med mye uenighet. Men det var lite fokus på store, viktige utfordringer i årene som kommer. Ikke minst takket være bråket om hvem som skulle sitte i regjering med hvem. Enkelte ville ikke leke sammen i det hele tatt.

Fordelen med bråket er kanskje at en del velgere snudde ryggen til kaoset, og gikk til de rødgrønne. Det var et godt valg. Men nå venter hverdagen. En hverdag som skal bli tøff for regjeringspartiene.

I mange viktige saker står de langt fra hverandre. Det er nok å nevne oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Dette er sårbare områder, og hensynet til verdens siste, store torskebestand må komme først. Jeg tipper at SV og Senterpartiet vinner denne dragkampen, og at Arbeiderpartiet sier nei til boring – i alle fall i første omgang.

Klima og miljø fikk altfor liten plass i valgkampen. Klimaendringene er en av vår tids største politiske utfordringer. Alle land må bidra med reduksjoner i utslippene for å begrense de menneskeskapte klimaendringene, men de rike landene må bidra mest.

Regjeringen slår fast at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Norge vil derfor arbeide for en mer omfattende og ambisiøs internasjonal klimaavtale enn den som i dag foreligger. Norge vil ta sine forpliktelser og redusere utslipp både nasjonalt og internasjonalt, ifølge Regjeringen.

Allerede denne uken kan Jens Stoltenberg bevise at Regjeringen mener alvor med å være et foregangsland. Da er han til New York for å delta på FNs spesialmøte om klima. Kanskje han bør si at Norge er beredt til å heve sitt ambisjonsnivå fra 30 til 40 prosent utslippskutt, som er i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel.

Norge er et av de land i verden med best muligheter til å produsere miljøvennlig energi. Vi har store vindressurser og et stort, ubenyttet potensial innen bioenergi. Satses det mye på denne type energi, vil dette kunne føre til store kutt i klimagassutslippene.

– Nå kan de rødgrønne bruke flertallet til å meisle ut en framtidsrettet miljøpolitikk, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken. Han mener Regjeringen har mulighet til å gjenreise Norge som miljønasjon.

Skal Norge bli en troverdig miljønasjon, krever det både en tøffere linje mot norske CO2-utslipp, og en offensiv innsats for en ambisiøs klimaavtale i København i desember.

Det gjenstår å se om de rødgrønne tør å sette inn upopulære tiltak for å få ned utslipp her på berget.

En del kan vi faktisk også gjøre sjøl. Som å etterisolere huset, eller tette sprekker i isolasjonen rundt vindus- og dørkarmer. Vi kan kjøpe sparedusj, og bytte ut glødepærer med sparepærer. Investerer du i en varmepumpe, kan du spare flere tusenlapper på strømregningen hvert år.

11 prosent av strømforbruket i en vanlig husholdning går til belysning.

Om vi alle sammen kunne bidra litt mer, om vi kunne sette i gang en nasjonal dugnad, om vi kunne si til Regjeringen at vi er villige til å ofre noe. Ja, da hadde vi sammen fått ned CO2-utslippene her hjemme.

Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Valgkampen er over. En valgkamp med mye uenighet. Men det var lite fokus på store, viktige utfordringer i årene som kommer. Ikke minst takket være bråket om hvem som skulle sitte i regjering med hvem. Enkelte ville ikke leke sammen i det hele tatt.

Fordelen med bråket er kanskje at en del velgere snudde ryggen til kaoset, og gikk til de rødgrønne. Det var et godt valg. Men nå venter hverdagen. En hverdag som skal bli tøff for regjeringspartiene.

I mange viktige saker står de langt fra hverandre. Det er nok å nevne oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Dette er sårbare områder, og hensynet til verdens siste, store torskebestand må komme først. Jeg tipper at SV og Senterpartiet vinner denne dragkampen, og at Arbeiderpartiet sier nei til boring – i alle fall i første omgang.

Klima og miljø fikk altfor liten plass i valgkampen. Klimaendringene er en av vår tids største politiske utfordringer. Alle land må bidra med reduksjoner i utslippene for å begrense de menneskeskapte klimaendringene, men de rike landene må bidra mest.

Regjeringen slår fast at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Norge vil derfor arbeide for en mer omfattende og ambisiøs internasjonal klimaavtale enn den som i dag foreligger. Norge vil ta sine forpliktelser og redusere utslipp både nasjonalt og internasjonalt, ifølge Regjeringen.

Allerede denne uken kan Jens Stoltenberg bevise at Regjeringen mener alvor med å være et foregangsland. Da er han til New York for å delta på FNs spesialmøte om klima. Kanskje han bør si at Norge er beredt til å heve sitt ambisjonsnivå fra 30 til 40 prosent utslippskutt, som er i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel.

Norge er et av de land i verden med best muligheter til å produsere miljøvennlig energi. Vi har store vindressurser og et stort, ubenyttet potensial innen bioenergi. Satses det mye på denne type energi, vil dette kunne føre til store kutt i klimagassutslippene.

– Nå kan de rødgrønne bruke flertallet til å meisle ut en framtidsrettet miljøpolitikk, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken. Han mener Regjeringen har mulighet til å gjenreise Norge som miljønasjon.

Skal Norge bli en troverdig miljønasjon, krever det både en tøffere linje mot norske CO2-utslipp, og en offensiv innsats for en ambisiøs klimaavtale i København i desember.

Det gjenstår å se om de rødgrønne tør å sette inn upopulære tiltak for å få ned utslipp her på berget.

En del kan vi faktisk også gjøre sjøl. Som å etterisolere huset, eller tette sprekker i isolasjonen rundt vindus- og dørkarmer. Vi kan kjøpe sparedusj, og bytte ut glødepærer med sparepærer. Investerer du i en varmepumpe, kan du spare flere tusenlapper på strømregningen hvert år.

11 prosent av strømforbruket i en vanlig husholdning går til belysning.

Om vi alle sammen kunne bidra litt mer, om vi kunne sette i gang en nasjonal dugnad, om vi kunne si til Regjeringen at vi er villige til å ofre noe. Ja, da hadde vi sammen fått ned CO2-utslippene her hjemme.