Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

I en debatt på Fengselsskolen like før stortingsvalget hevdet justisminister Knut Storberget at han ikke ønsket en kriminalomsorg uten ufaglært arbeidskraft. Påstanden ble gjentatt i kampens hete, så det kan neppe være tvil om at statsråden mente det. Han har heller ikke dementert påstanden. Det er oppsiktvekkende at en statsråd utgått fra arbeiderbevegelsen mener dette.

At han kanskje innerst inne mener at ufaglærte kan være kjekke å ha som ekstravakter i pressede situasjoner, nyanserer påstanden noe. Ja, kanskje er det til og med sånn at om det var dette Storberget mente, så er det en formildende omstendighet som bør telle med når statsminister Jens Stoltenberg skal felle dommen over om Storberget skal få fortsette som justisminister i Stoltenberg 3-regjeringen. Dommen til Jens bør likevel være klar: Knut Storberget bør få avløsning som justisminister. Kanskje kan han brukes som samferdselsminister om han da ikke mener at flyselskapene godt kan ha litt ufaglært arbeidskraft i cockpiten og i kontrolltårnene dersom det skulle bli en del sykemeldinger utover vinteren.

Kriminalomsorgens ansatte har i årevis jobbet for å bli anerkjente som en yrkesgruppe som er noe langt mer enn avmønstrede sjømenn som egentlig ønsker fangene dit peppern gror. Ikke minst Fengselsskolen, som i likhet med alle andre utdanninger sikkert kunne vært bedre, har møysommelig utdannet tusenvis av fengselsbetjenter og gitt dem innsyn i hvorfor det er så viktig med en human kriminalomsorg. Norske fengselsbetjenter er svært dyktige både i statisk og dynamisk sikkerhet. Dyktigheten skyldes at de har en etatsutdanning, det skyldes at de er fagutdannet.

At det fins jobber i det norske samfunnet som det er mulig å utføre uten fagutdanning, betviler neppe noen. Men en fengselsbetjent har ikke en sånn jobb. Uttalelsen til justisministeren er ikke bare en fornærmelse mot fengselsbetjenter og fengselsbetjentutdanningen, den vitner om en manglende forståelse for hva et fengsel er. Til og med journalister uten fengselskole forstår dette bedre enn Storberget uten at vi har tenkt å søke stillingen som justisminister av den grunn.

Mer alvorlig enn fengselsbetjenters sårethet, er det at vår justisminister – ufaglært som han er når det gjelder kriminalomsorg – med sin uttalelse utfordrer sikkerheten i norske fengsler. For bruken av ufaglært arbeidskraft, uansett hvor flinke de ufaglærte er, medfører ikke bare et kvalitativt dårligere tilbud i rehabiliteringen av fangene med alle de konsekvensene det har, også for sikkerheten. Nei, det medfører også en sikkerhetsrisiko for de ansatte. Absurd nok er det greit at mange ufaglærte jobber i fengslene, mens diabetikere ikke kommer inn på Fengselsskolen og dermed ikke får lov til å jobbe som fengselsbetjenter av sikkerhetsmessige grunner. Sistnevnte er det riktignok flertallet i Aspirantnemnda som har bestemt, men var Storberget uenig i denne praksisen, har han vel myndighet til å gjøre noe med det. Han er jo sjefen.

Fagbevegelsen har kjempet en lang kamp for å sikre sine medlemmer gode lønns- og arbeidsbetingelser. Derfor er kompetanse og videreutdanning sentrale elementer i et moderne arbeidsliv anno 2009. En justisminister som er likegyldig til kriminalomsorgsansattes kompetanse, og heller ikke unner dem en treårig høyskole, burde ikke LO gi sin støtte. Roar Flåthen bør derfor hviske statsminister Jens Stoltenberg i øret at norsk kriminalomsorg ikke trenger en ufaglært justisminister.