TOR SANDBERG og TRINE ANDREASSEN

– I dag er sosialhjelpen på et så lavt nivå at de som mottar den, strever med å få endene til å møtes. I tillegg er det nesten en dagsjobb å skaffe seg de ytelsene man har rett på. Da har du ikke energi til å bruke krefter på å komme deg i jobb, påpeker Johan-Martin Leikvoll, direktør i Attføringsbedriftene i NHO Service overfor Dagsavisen.

Viktig tiltak

Leikvoll maner nå til ny kamp mot den norske fattigdommen, som har vokst i omfang i løpet av årene med rødgrønt styre. Høyere sosialsatser er et helt sentralt virkemiddel for å få redusert antallet fattige, mener NHO-direktøren.

– Jo mindre du trenger å kave for å få nok til mat og brød, jo større sjanser har du for å komme i jobb. Det har ikke det politiske Norge forstått, sier Leikvoll.

– Selvfølgelig skal det lønne seg å arbeide, men det skal ikke være sånn at vi velfødde med jobb gjør det verst mulig for dem som trenger trygd og sosialhjelp. Både ut i fra et humanitært perspektiv og ut i fra et arbeidsperspektiv er dette galt.

Leikvoll sier han derfor har problemer med å forstå tidligere NHO-direktør Kristin Clemet, som har tatt til orde for en reduksjon i trygdeytelsene for å motivere folk til å jobbe.

Nasjonal minstesats

Under valgkampen ble det fra ulike hold tatt til orde for en nasjonal minstenorm for sosialhjelp, i stedet for dagens ordning med til dels veldige forskjeller i sosialhjelpen fra en kommune til neste. Leikvoll er enig i at dette er fornuftig. Han har også klare tanker om hvor høy minstesatsen bør være.

– Satsene til Sifo bør følges, sier Leikvoll.

Dagsavisen får opplyst hos Sifo, Statens institutt for forbruksforskning, at det standardbudsjettet de har utviklet, ikke er å oppfatte som et minimumsbudsjett. I stedet er det mer å betrakte som et gjennomsnittsbudsjett for en vanlig forbruker.

For en voksen mann er det snakk om drøyt 7.000 kroner i måneden.

– Det kan være ulike årsaker til at personer trenger sosialhjelp, men når de først har kommet dit, må vi sørge for at de får gode nok ytelser og i rett tid, understreker Leikvoll. (ANB)

TOR SANDBERG og TRINE ANDREASSEN

– I dag er sosialhjelpen på et så lavt nivå at de som mottar den, strever med å få endene til å møtes. I tillegg er det nesten en dagsjobb å skaffe seg de ytelsene man har rett på. Da har du ikke energi til å bruke krefter på å komme deg i jobb, påpeker Johan-Martin Leikvoll, direktør i Attføringsbedriftene i NHO Service overfor Dagsavisen.

Viktig tiltak

Leikvoll maner nå til ny kamp mot den norske fattigdommen, som har vokst i omfang i løpet av årene med rødgrønt styre. Høyere sosialsatser er et helt sentralt virkemiddel for å få redusert antallet fattige, mener NHO-direktøren.

– Jo mindre du trenger å kave for å få nok til mat og brød, jo større sjanser har du for å komme i jobb. Det har ikke det politiske Norge forstått, sier Leikvoll.

– Selvfølgelig skal det lønne seg å arbeide, men det skal ikke være sånn at vi velfødde med jobb gjør det verst mulig for dem som trenger trygd og sosialhjelp. Både ut i fra et humanitært perspektiv og ut i fra et arbeidsperspektiv er dette galt.

Leikvoll sier han derfor har problemer med å forstå tidligere NHO-direktør Kristin Clemet, som har tatt til orde for en reduksjon i trygdeytelsene for å motivere folk til å jobbe.

Nasjonal minstesats

Under valgkampen ble det fra ulike hold tatt til orde for en nasjonal minstenorm for sosialhjelp, i stedet for dagens ordning med til dels veldige forskjeller i sosialhjelpen fra en kommune til neste. Leikvoll er enig i at dette er fornuftig. Han har også klare tanker om hvor høy minstesatsen bør være.

– Satsene til Sifo bør følges, sier Leikvoll.

Dagsavisen får opplyst hos Sifo, Statens institutt for forbruksforskning, at det standardbudsjettet de har utviklet, ikke er å oppfatte som et minimumsbudsjett. I stedet er det mer å betrakte som et gjennomsnittsbudsjett for en vanlig forbruker.

For en voksen mann er det snakk om drøyt 7.000 kroner i måneden.

– Det kan være ulike årsaker til at personer trenger sosialhjelp, men når de først har kommet dit, må vi sørge for at de får gode nok ytelser og i rett tid, understreker Leikvoll. (ANB)