– Noen få fakta taler for at fraværet i norsk arbeidsliv skulle øke de siste 50 årene. Men argumentene som taler for det motsatte, er flere og sterkere. Når arbeidsfraværet likevel øker, så ligger hovedforklaringen et annet sted: endrede holdninger til det å utføre arbeid for andre mot lønn.

Det sier Ivar Sønbø Kristiansen, som er professor ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

Han sier det er lagt fram mange forklaringer på at det har vært en 8 prosents økning i antall personer som mottar støtte fra trygdevesenet siden 1992.

Men han mener likevel at en hovedårsak kan være at vi har mindre pliktfølelse enn før og opplever det som rimelig at samfunnet overtar ansvaret for å skaffe oss penger til livets opphold.

Han understreker at det er forhold som taler for økende sykefravær, nemlig hardere krav og høyere tempo i arbeidslivet, og at det er flere kvinner i lønnet arbeid.

Likevel er det mange andre faktorer som skulle tale for lavere fravær, nemlig kortere arbeidstid, bedre arbeidsmiljø, generell økning i helse og leverstandard, høyere utdanningsnivå og lengre levetid.

At sykefraværet for kvinner har økt sterkere enn for menn, tror han ikke skyldes at kvinner har mange omsorgsoppgaver i tillegg til arbeidet.

Tvert imot skulle lavere barnetall, utbygging av barnehager og redusert arbeidsbyrde i hjemmet trekke i motsatt retning.

Han har også merket seg at det ikke er uvanlig at skoleelever har så mye som 25 prosent fravær, som er så mye at de ikke får godkjent fag. (ANB-NTB)

– Noen få fakta taler for at fraværet i norsk arbeidsliv skulle øke de siste 50 årene. Men argumentene som taler for det motsatte, er flere og sterkere. Når arbeidsfraværet likevel øker, så ligger hovedforklaringen et annet sted: endrede holdninger til det å utføre arbeid for andre mot lønn.

Det sier Ivar Sønbø Kristiansen, som er professor ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

Han sier det er lagt fram mange forklaringer på at det har vært en 8 prosents økning i antall personer som mottar støtte fra trygdevesenet siden 1992.

Men han mener likevel at en hovedårsak kan være at vi har mindre pliktfølelse enn før og opplever det som rimelig at samfunnet overtar ansvaret for å skaffe oss penger til livets opphold.

Han understreker at det er forhold som taler for økende sykefravær, nemlig hardere krav og høyere tempo i arbeidslivet, og at det er flere kvinner i lønnet arbeid.

Likevel er det mange andre faktorer som skulle tale for lavere fravær, nemlig kortere arbeidstid, bedre arbeidsmiljø, generell økning i helse og leverstandard, høyere utdanningsnivå og lengre levetid.

At sykefraværet for kvinner har økt sterkere enn for menn, tror han ikke skyldes at kvinner har mange omsorgsoppgaver i tillegg til arbeidet.

Tvert imot skulle lavere barnetall, utbygging av barnehager og redusert arbeidsbyrde i hjemmet trekke i motsatt retning.

Han har også merket seg at det ikke er uvanlig at skoleelever har så mye som 25 prosent fravær, som er så mye at de ikke får godkjent fag. (ANB-NTB)