Dette viser en fersk doktorgradsavhandling.

Bekymring og fortvilelse preger livssituasjonen til pårørende av eldre som venter på sykehjemsplass. Det er Aud-Mari Sohini Fjelltun ved Universitetet i Tromsø som står bak den ferske avhandlingen.

– Pårørende og pleierne var ofte bekymret, særlig hvis de eldre hadde en langtkommet demenssykdom. De fryktet at de eldre kunne falle og bli liggende hjelpeløse, starte en brann, slippe inn uvedkommende, eller gå tynnkledd ut - og i verste fall fryse i hjel, forteller Fjelltun.

Fjelltuns undersøkelser viser at noen av de eldre manglet kontroll med urin og avføring, men nektet å ta imot hjelp til å dusje og stelle seg.

– Noen pårørende som bodde sammen med de eldre opplevde at de måtte ha tilsyn med dem 24 timer i døgnet. Pleierne var frustrerte over manglende ressurser i hjemmesykepleien, og flere vurderte å skifte arbeidsplass, sier Fjelltun.

I avhandlingen blir eldre som ventet på sykehjemsplass sammenlignet med beboere på et sykehjem. Totalt sett var sykehjemsbeboerne mer skrøpelige, men på mange viktige områder var de to gruppene like, noe som dokumenterte pårørendes arbeidsinnsats og behovet for økte ressurser i hjemmetjenesten. (ANB-NTB)

Dette viser en fersk doktorgradsavhandling.

Bekymring og fortvilelse preger livssituasjonen til pårørende av eldre som venter på sykehjemsplass. Det er Aud-Mari Sohini Fjelltun ved Universitetet i Tromsø som står bak den ferske avhandlingen.

– Pårørende og pleierne var ofte bekymret, særlig hvis de eldre hadde en langtkommet demenssykdom. De fryktet at de eldre kunne falle og bli liggende hjelpeløse, starte en brann, slippe inn uvedkommende, eller gå tynnkledd ut - og i verste fall fryse i hjel, forteller Fjelltun.

Fjelltuns undersøkelser viser at noen av de eldre manglet kontroll med urin og avføring, men nektet å ta imot hjelp til å dusje og stelle seg.

– Noen pårørende som bodde sammen med de eldre opplevde at de måtte ha tilsyn med dem 24 timer i døgnet. Pleierne var frustrerte over manglende ressurser i hjemmesykepleien, og flere vurderte å skifte arbeidsplass, sier Fjelltun.

I avhandlingen blir eldre som ventet på sykehjemsplass sammenlignet med beboere på et sykehjem. Totalt sett var sykehjemsbeboerne mer skrøpelige, men på mange viktige områder var de to gruppene like, noe som dokumenterte pårørendes arbeidsinnsats og behovet for økte ressurser i hjemmetjenesten. (ANB-NTB)