Riksadvokaten skriver i et brev til Utredningsseksjonen i Stortinget at det er vanskelig å se at det kan være faglige grunner for å skille politi og påtalemyndighet. Busch mener at et skille vil gå ut over effektiviteten i arbeidet med å bekjempe kriminalitet.

«Det er en generell erfaring ved Riksadvokatembetet – både ved besøk i utlandet og når det mottas delegasjoner her – at det er stor interesse for den norske ordningen, og at tanken om tett samhandling mellom politi og påtalemyndighet er i tråd med tidens krav», heter det i brevet.

Uttalelsen er svar på en henvendelse fra Stortingets utredningsseksjon. Men det er ikke opplyst hvilke partigrupper eller representanter som har bedt Utredningsseksjonen utrede dette spørsmålet.

– Vi sier ikke hvem som spør oss om hva. Vi opptrer på fortrolig basis, sier fungerende seksjonsleder i Utredningsseksjonen til NTB.

– Prinsipielt betenkelig

Fremskrittspartiets medlemmer i Stortingets justiskomité tok i forrige stortingsperiode til orde for å skille politi og påtalemyndighet.

«Dette har flere grunner, den viktigste er rettssikkerhet. En uavhengig påtalemyndighet vil slik disse medlemmer ser det fungere som kvalitetssikring i forhold til politiets etterforskning og fremgangsmåte», skriver Frp-representantene i mai 2006 i sine merknader til justiskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om politiets rolle og oppgaver.

Tidligere hadde førstestatsadvokat Lasse Qvigstad med et intervju i Aftenposten utløst en debatt om dette spørsmålet.

– Det er bare i Norge og Danmark at vi har et slikt system. Jeg synes det er et tankekors at mange land ser på den ordningen vi har som prinsipielt betenkelig, sa Qvigstad til avisen.

Gammel ordning

Tor-Aksel Busch skriver i brevet til Stortingets utredningsseksjon at ordningen med en integrert påtalemyndighet i politiet «har blitt ansett å ha fungert godt, med tilslutning fra politisk hold.» Han peker på at denne ordningen ble innført ved straffeprosessloven som ble vedtatt i 1887 og som trådte i kraft i 1890. I gjeldende straffeprosesslov fra 1981 ble ordningen videreført.

Busch nevner at i England - der det er gjennomført et skarpt skille mellom politi og påtalemyndighet - har man funnet det nødvendig å utplassere påtalejurister på politistasjonene enkelte steder.

«Om den norske ordning er gammel, kan den således ikke sies å være gammeldags», skriver han. (ANB-NTB)

Riksadvokaten skriver i et brev til Utredningsseksjonen i Stortinget at det er vanskelig å se at det kan være faglige grunner for å skille politi og påtalemyndighet. Busch mener at et skille vil gå ut over effektiviteten i arbeidet med å bekjempe kriminalitet.

«Det er en generell erfaring ved Riksadvokatembetet – både ved besøk i utlandet og når det mottas delegasjoner her – at det er stor interesse for den norske ordningen, og at tanken om tett samhandling mellom politi og påtalemyndighet er i tråd med tidens krav», heter det i brevet.

Uttalelsen er svar på en henvendelse fra Stortingets utredningsseksjon. Men det er ikke opplyst hvilke partigrupper eller representanter som har bedt Utredningsseksjonen utrede dette spørsmålet.

– Vi sier ikke hvem som spør oss om hva. Vi opptrer på fortrolig basis, sier fungerende seksjonsleder i Utredningsseksjonen til NTB.

– Prinsipielt betenkelig

Fremskrittspartiets medlemmer i Stortingets justiskomité tok i forrige stortingsperiode til orde for å skille politi og påtalemyndighet.

«Dette har flere grunner, den viktigste er rettssikkerhet. En uavhengig påtalemyndighet vil slik disse medlemmer ser det fungere som kvalitetssikring i forhold til politiets etterforskning og fremgangsmåte», skriver Frp-representantene i mai 2006 i sine merknader til justiskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om politiets rolle og oppgaver.

Tidligere hadde førstestatsadvokat Lasse Qvigstad med et intervju i Aftenposten utløst en debatt om dette spørsmålet.

– Det er bare i Norge og Danmark at vi har et slikt system. Jeg synes det er et tankekors at mange land ser på den ordningen vi har som prinsipielt betenkelig, sa Qvigstad til avisen.

Gammel ordning

Tor-Aksel Busch skriver i brevet til Stortingets utredningsseksjon at ordningen med en integrert påtalemyndighet i politiet «har blitt ansett å ha fungert godt, med tilslutning fra politisk hold.» Han peker på at denne ordningen ble innført ved straffeprosessloven som ble vedtatt i 1887 og som trådte i kraft i 1890. I gjeldende straffeprosesslov fra 1981 ble ordningen videreført.

Busch nevner at i England - der det er gjennomført et skarpt skille mellom politi og påtalemyndighet - har man funnet det nødvendig å utplassere påtalejurister på politistasjonene enkelte steder.

«Om den norske ordning er gammel, kan den således ikke sies å være gammeldags», skriver han. (ANB-NTB)