Slik blir boligskatten
Regjeringen vrir på formuesskatten slik at boliger blir mer rettferdig skattlagt.
kjell.werner@anb.no
– Forslaget omfordeler fra by til land, fra vestlige til østlige bydeler i Oslo og fra høyinntektsgrupper til lavinntektsgrupper, sier finansminister Kristin Halvorsen.
Store skjevheter
Hun sikter til at regjeringen langt på vei fjerner skjevhetene i dagens likningsverdier, som favoriserer dyre boliger i sentrale strøk.
– Vi sikter oss inn på at likningsverdiene for boliger skal settes til 25 prosent av omsetningsverdi, sier Halvorsen og forteller at bunnfradraget samtidig skal økes til 700.000 kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar.
– Regjeringen viderefører en svært moderat formuesverdsettelse av folks hjem, sier Halvorsen.
Hun presiserer at regjeringen samlet legger opp til en lettelse i formuesskatten på 760 millioner kroner. Samtidig legger hun vekt på at de 12 milliardene som denne skatten innbringer for det offentlige er viktig fordelingspolitisk. Mange ville ha blitt nullskatteytere dersom det ikke var for formuesskatten.
Enkelt system
Det nye takstsystemet skal basere seg på en kvadratmetersats basert på prisstatistikk og differensiert etter geografisk sone, størrelse, boligtype, byggeår og ut ifra om det er tettbygd strøk eller spredt bosetting. Statistisk sentralbyrå har allerede de feste data som trengs.
– Så må man bare oppgi hvor stor boligen er og når den er bygd. De aller fleste kommer veldig godt ut av dette, sier Halvorsen.
760.000 personer vil få redusert skatt, mens 130.000 får økt skatt. Det nye systemet vil føre til at det blir 120.000 færre personer som betale formuesskatt. Under 1.000 personer vil få økt skatten med mer enn 15.000 kroner. (ANB)