For svaret kan være ganske enkelt. I Norge er det lov å være borte fra jobben. Og det er økonomisk mulig å være syk. Slik er det langt fra i alle land.

For noen år siden fikk jeg servert frokost av en amerikaner som i Norge både hadde vært pensjonist og uføretrygdet. I USA hadde han tydeligvis ikke de to alternativene. I hvert fall ikke hvis han skulle klare seg økonomisk.

Slik vil vi naturligvis ikke ha det i Norge. Samtidig er det åpenbart at vi ikke kan fortsette med en stadig vekst i sykefraværet. Nesten 33 milliarder kroner vil sykefraværet koste oss i 2010.

Det store spørsmålet vi ikke har et godt nok svar på er hvorfor sykefraværet er så høyt? Årsakene er naturligvis mange og høyst forskjellige. Fordi du lever i et velferdssamfunn kan du få gjort noe med et vondt kne. Det forhindrer deg ikke fra å jobbe. Det gjør derimot operasjonen og tiden etter. Ett eksempel på at vegen mot bedre helse faktisk kan øke sykefraværet. Et vondt kne som gjør at du heller ikke kan arbeide kombinert med en lang sykehuskø, er et annet eksempel.

Arbeidslivet i seg selv kan være forklaringen på at folk blir syke. Jobber du i helse- og omsorg kan alt fra tunge løft til vold fra klienter gjøre deg syk. Samtidig må vi erkjenne at norsk arbeidsliv trolig er et bedre sted å jobbe enn de fleste andre steder i verden. Både IA-avtalen, arbeidsmiljøloven og et ellers godt avtaleregulert arbeidsliv burde virke forebyggende. Og vi ser at der partene virkelig går inn og tar for seg sykefraværsproblemet, klarer man ofte å få til en reduksjon.

Mange av årsakene til at folk blir syke finner vi utenfor kontor og fabrikk. Har du problemer hjemme, gamle pleietrengende foreldre eller økonomiske bekymringer så sliter det på helsa. Vi må også ta inn over oss klasseperspektivet som slår brutalt ut selv i verdens beste land å leve i.

Mangfoldet av årsaker innebærer også et mangfold av tiltak. Det holder derfor ikke at bare arbeidslivets parter får ansvaret for å gjøre noe. Her trenger vi en nasjonal dugnad. Den må også våge å stille ubehagelige spørsmål som hvordan fyller legene sin rolle? Og hvordan er arbeidsmoralen? Men vi må aldri gi slipp på det unike med det norske velferdssamfunnet. Du skal ha lov til og råd til å være borte fra jobben når du er syk.

For svaret kan være ganske enkelt. I Norge er det lov å være borte fra jobben. Og det er økonomisk mulig å være syk. Slik er det langt fra i alle land.

For noen år siden fikk jeg servert frokost av en amerikaner som i Norge både hadde vært pensjonist og uføretrygdet. I USA hadde han tydeligvis ikke de to alternativene. I hvert fall ikke hvis han skulle klare seg økonomisk.

Slik vil vi naturligvis ikke ha det i Norge. Samtidig er det åpenbart at vi ikke kan fortsette med en stadig vekst i sykefraværet. Nesten 33 milliarder kroner vil sykefraværet koste oss i 2010.

Det store spørsmålet vi ikke har et godt nok svar på er hvorfor sykefraværet er så høyt? Årsakene er naturligvis mange og høyst forskjellige. Fordi du lever i et velferdssamfunn kan du få gjort noe med et vondt kne. Det forhindrer deg ikke fra å jobbe. Det gjør derimot operasjonen og tiden etter. Ett eksempel på at vegen mot bedre helse faktisk kan øke sykefraværet. Et vondt kne som gjør at du heller ikke kan arbeide kombinert med en lang sykehuskø, er et annet eksempel.

Arbeidslivet i seg selv kan være forklaringen på at folk blir syke. Jobber du i helse- og omsorg kan alt fra tunge løft til vold fra klienter gjøre deg syk. Samtidig må vi erkjenne at norsk arbeidsliv trolig er et bedre sted å jobbe enn de fleste andre steder i verden. Både IA-avtalen, arbeidsmiljøloven og et ellers godt avtaleregulert arbeidsliv burde virke forebyggende. Og vi ser at der partene virkelig går inn og tar for seg sykefraværsproblemet, klarer man ofte å få til en reduksjon.

Mange av årsakene til at folk blir syke finner vi utenfor kontor og fabrikk. Har du problemer hjemme, gamle pleietrengende foreldre eller økonomiske bekymringer så sliter det på helsa. Vi må også ta inn over oss klasseperspektivet som slår brutalt ut selv i verdens beste land å leve i.

Mangfoldet av årsaker innebærer også et mangfold av tiltak. Det holder derfor ikke at bare arbeidslivets parter får ansvaret for å gjøre noe. Her trenger vi en nasjonal dugnad. Den må også våge å stille ubehagelige spørsmål som hvordan fyller legene sin rolle? Og hvordan er arbeidsmoralen? Men vi må aldri gi slipp på det unike med det norske velferdssamfunnet. Du skal ha lov til og råd til å være borte fra jobben når du er syk.