Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) er Norge en sinke.

IEA har vurdert hvordan organisasjonens 28 medlemsland har oppfylt anbefalingene for energieffektivisering på 25 ulike punkter.

Kun 7 prosent av anbefalingene om energieffektivisering i bygg er helt gjennomført i Norge, og vi havner godt nede på lista i selskap med Sør-Korea og Slovakia.

– Norge har planer om å gjennomføre tiltak, men har i liten grad implementert anbefalingene fra Det Internasjonale Energibyrået. Regjeringen må vise at de virkelig vil noe med energieffektivisering, hvis ikke blir dette pinlig, sier daglig leder Guro Hauge i Lavenergiprogrammet, et samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen.

Hauge håper regjeringens Soria Moria 2-lovnader om en handlingsplan for energieffektivisering følger IEAs anbefalinger og satser på forbildeprosjekter og økt kompetanse i byggenæringen.

I en rapport utarbeidet av SINTEF, Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening blir det anbefalt at regjeringen setter av 1,6 milliarder årlig til sparetiltak og øker potten gradvis til 2,6 milliarder i 2017.

Frp foreslår tiltak

Energipolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet mener kritikken fra IEA er berettiget. Han foreslår tiltak for å stimulere til energieffektivisering i husholdninger og næringslivet.

– Vi bør innføre en ordning hvor folk og næringsliv får skattelettelser for utgifter til ENØK-tiltak. Ordningen må være teknologinøytral, slik at man ikke begrenser muligheten til å velge løsningen som passer best for det enkelte bygg, sier han til NTB.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård (Sp) i Olje- og energidepartementet medgir at oppmerksomheten om energieffektivisering gjennomgående har vært lav i Norge.

– Det er mulig at de relativt lave energiprisene i Norge har bidratt til dette. Samtidig er det jo lønnsomt å investere i energieffektivisering, så det er vanskelig å svare på hvorfor dette spørsmålet ikke har stått høyere på dagsordenen, sier hun.

Lover bedring

Hjørnegård er kjent med de dårlige skussmålene Norge får i IEA-rapporten, men understreker at bildet ikke er helsvart.

– Vi er blant landene som scorer høyest når det gjelder planlagte tiltak. Vi nedsatte i vår Lavenergiutvalget, som leverte rapport i juni. Utvalget kommer med mange forslag som vi nå ser nærmere på. Dessuten vil det komme en egen handlingsplan for energieffektivisering i bygg, så regjeringen har mye på trappene, sier hun.

Hjørnegård legger til de statlige støtteordningene gjennom Enova er blant det aller viktigste regjeringen gjør for å bidra til energieffektivisering.

– Til neste år har Enova 1,8 milliarder kroner til rådighet. Energieffektivisering er en billig måte å redusere CO2-utslippene på. Spesielt er det mye å hente i industrien, sier statssekretæren. (ANB-NTB)

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) er Norge en sinke.

IEA har vurdert hvordan organisasjonens 28 medlemsland har oppfylt anbefalingene for energieffektivisering på 25 ulike punkter.

Kun 7 prosent av anbefalingene om energieffektivisering i bygg er helt gjennomført i Norge, og vi havner godt nede på lista i selskap med Sør-Korea og Slovakia.

– Norge har planer om å gjennomføre tiltak, men har i liten grad implementert anbefalingene fra Det Internasjonale Energibyrået. Regjeringen må vise at de virkelig vil noe med energieffektivisering, hvis ikke blir dette pinlig, sier daglig leder Guro Hauge i Lavenergiprogrammet, et samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen.

Hauge håper regjeringens Soria Moria 2-lovnader om en handlingsplan for energieffektivisering følger IEAs anbefalinger og satser på forbildeprosjekter og økt kompetanse i byggenæringen.

I en rapport utarbeidet av SINTEF, Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening blir det anbefalt at regjeringen setter av 1,6 milliarder årlig til sparetiltak og øker potten gradvis til 2,6 milliarder i 2017.

Frp foreslår tiltak

Energipolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet mener kritikken fra IEA er berettiget. Han foreslår tiltak for å stimulere til energieffektivisering i husholdninger og næringslivet.

– Vi bør innføre en ordning hvor folk og næringsliv får skattelettelser for utgifter til ENØK-tiltak. Ordningen må være teknologinøytral, slik at man ikke begrenser muligheten til å velge løsningen som passer best for det enkelte bygg, sier han til NTB.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård (Sp) i Olje- og energidepartementet medgir at oppmerksomheten om energieffektivisering gjennomgående har vært lav i Norge.

– Det er mulig at de relativt lave energiprisene i Norge har bidratt til dette. Samtidig er det jo lønnsomt å investere i energieffektivisering, så det er vanskelig å svare på hvorfor dette spørsmålet ikke har stått høyere på dagsordenen, sier hun.

Lover bedring

Hjørnegård er kjent med de dårlige skussmålene Norge får i IEA-rapporten, men understreker at bildet ikke er helsvart.

– Vi er blant landene som scorer høyest når det gjelder planlagte tiltak. Vi nedsatte i vår Lavenergiutvalget, som leverte rapport i juni. Utvalget kommer med mange forslag som vi nå ser nærmere på. Dessuten vil det komme en egen handlingsplan for energieffektivisering i bygg, så regjeringen har mye på trappene, sier hun.

Hjørnegård legger til de statlige støtteordningene gjennom Enova er blant det aller viktigste regjeringen gjør for å bidra til energieffektivisering.

– Til neste år har Enova 1,8 milliarder kroner til rådighet. Energieffektivisering er en billig måte å redusere CO2-utslippene på. Spesielt er det mye å hente i industrien, sier statssekretæren. (ANB-NTB)