Dagens produksjonsstøtte og momsfritak for mediene er basert på mediemønsteret på 1960-tallet - da NRK hadde etermonopol og all annen nyhetsformidling skjedde gjennom (papir) avisene. Kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap) har tidligere ytret bekymring for vilkårene til journalistikken i en medieverden med stort innslag av nettmedier og flere fjernsynskanaler. Bare en liten del av dagens medier får dratt full nytte av pressestøtten, noe som neppe er i tråd med intensjonen til ordningen.

Nå har regjeringen oppnevnt medlemmene til utvalget som skal vurdere de statlige støtteordningene: produksjonsstøtten og momsfritaket. Nyheten ble varslet allerede da forslaget til statsbudsjett for neste år ble lagt fram i forrige uke, sammen med en liten økning i produksjonsstøtten på 9,4 millioner kroner til 272 millioner kroner.

– Den teknologiske revolusjonen gjør at medievaner, produksjons- og distrinusjonsformer endrer seg fundamentalt. Vi må spørre oss om våre virkemidler er tilpasset den virkeligheten, sier Giske til NTB.

– Omfattende endringer

Avisene oppnår en samlet uttelling på rundt 1,5 milliarder kroner på produksjonsstøtten og momsfritaket.

– Måler å få en mangfoldig mediesektor, med forskjellige arenaer for meningsytringer og samfunnsdebatt, god kritisk journalistikk og samfunnsanalyse. Det er ikke sikkert det er plattformen og mediet som er viktigst, men at det når ut til leserne og lytterne på en god måte, sier Giske.

Utredningen skal ikke omfatte lisensfinansieringen av NRK.

Utvalget skal ledes av Yngve Slettholm og skal til sammen ha elleve medlemmer. Arbeidet skal ende i en innstilling til Kultur- og kirkedepartementet innen 1. januar 2011.

Konkurranse

I mandatet til utvalget blir det blant annet pekt på at dagens pressestøtte kan virke konkurransevridende. «Konvergensen på medieområdet og utviklingen av mediehus gjør at de ulike mediene i stadig større grad må betraktes som ett integrert system, der støtte til én type medier kan påvirke konkurranseforholdene for andre medier», skriver departementet.

Staten er gjennom Grunnlovens paragraf 100, også kjent som ytringsfrihetsparagrafen, pålagt å legge til rette for «en aaben og oplyst Samtale». Det ansvaret blir ivaretatt delvis ved hjelp av mediestøtteordningene.

Viktig støtte

De største mottakerne av produksjonsstøtte i dag er de såkalte meningsbærende avisene, som Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Klassekampen, men også enkelte lokalaviser figurer høyt oppe på listen.

Et krav for å kunne søke om slik støtte er at halvparten av opplaget selges i form av abonnement, noe som ekskluderer VG og Dagbladet. Det er imidlertid momsfritaket som utgjør den største delen av mediestøtten, og den nyter VG og Dagbladet også godt av.

Ukeblader kan ikke søke pressestøtte. (ANB-NTB)

Dagens produksjonsstøtte og momsfritak for mediene er basert på mediemønsteret på 1960-tallet - da NRK hadde etermonopol og all annen nyhetsformidling skjedde gjennom (papir) avisene. Kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap) har tidligere ytret bekymring for vilkårene til journalistikken i en medieverden med stort innslag av nettmedier og flere fjernsynskanaler. Bare en liten del av dagens medier får dratt full nytte av pressestøtten, noe som neppe er i tråd med intensjonen til ordningen.

Nå har regjeringen oppnevnt medlemmene til utvalget som skal vurdere de statlige støtteordningene: produksjonsstøtten og momsfritaket. Nyheten ble varslet allerede da forslaget til statsbudsjett for neste år ble lagt fram i forrige uke, sammen med en liten økning i produksjonsstøtten på 9,4 millioner kroner til 272 millioner kroner.

– Den teknologiske revolusjonen gjør at medievaner, produksjons- og distrinusjonsformer endrer seg fundamentalt. Vi må spørre oss om våre virkemidler er tilpasset den virkeligheten, sier Giske til NTB.

– Omfattende endringer

Avisene oppnår en samlet uttelling på rundt 1,5 milliarder kroner på produksjonsstøtten og momsfritaket.

– Måler å få en mangfoldig mediesektor, med forskjellige arenaer for meningsytringer og samfunnsdebatt, god kritisk journalistikk og samfunnsanalyse. Det er ikke sikkert det er plattformen og mediet som er viktigst, men at det når ut til leserne og lytterne på en god måte, sier Giske.

Utredningen skal ikke omfatte lisensfinansieringen av NRK.

Utvalget skal ledes av Yngve Slettholm og skal til sammen ha elleve medlemmer. Arbeidet skal ende i en innstilling til Kultur- og kirkedepartementet innen 1. januar 2011.

Konkurranse

I mandatet til utvalget blir det blant annet pekt på at dagens pressestøtte kan virke konkurransevridende. «Konvergensen på medieområdet og utviklingen av mediehus gjør at de ulike mediene i stadig større grad må betraktes som ett integrert system, der støtte til én type medier kan påvirke konkurranseforholdene for andre medier», skriver departementet.

Staten er gjennom Grunnlovens paragraf 100, også kjent som ytringsfrihetsparagrafen, pålagt å legge til rette for «en aaben og oplyst Samtale». Det ansvaret blir ivaretatt delvis ved hjelp av mediestøtteordningene.

Viktig støtte

De største mottakerne av produksjonsstøtte i dag er de såkalte meningsbærende avisene, som Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Klassekampen, men også enkelte lokalaviser figurer høyt oppe på listen.

Et krav for å kunne søke om slik støtte er at halvparten av opplaget selges i form av abonnement, noe som ekskluderer VG og Dagbladet. Det er imidlertid momsfritaket som utgjør den største delen av mediestøtten, og den nyter VG og Dagbladet også godt av.

Ukeblader kan ikke søke pressestøtte. (ANB-NTB)