Odd Chr. Øverland, forbundsleder i Postkom

Effektiviseringsprogrammene i konsernet Posten har nærmest stått i kø de siste 10 årene.

I min lederkommentar i Posthornet i februar stilte jeg spørsmål ved om det finnes en grense for hvor mange og omfattende endringer vi kan utsettes for, før de går ut over den fysiske og mentale helsen.

Denne grensen finnes! - og noen av Postens ansatte har dessverre for lengst passert den.

Å miste jobben kan være traumatisk i seg selv, men når informasjon og forståelige forklaringer er fraværende, blir summen for vanskelig å takle på en god måte.

Fallende volum og inntekter, ny teknologi og stadig underskudd i postkontornettet er konsernets begrunnelse for å gjennomføre disse smertefulle tiltakene. Begrunnelsen kan ikke bestrides – det er iskalde fakta. Det mest bekymringsfulle er at denne utviklingen ikke synes å ha noen ende. Volumfallet er varig og vil fortsette, om enn med varierende styrke.

Postkom har innhentet og systematisert informasjon fra delprosjektene i Postens Spinnakerprogram. Dette har gitt oss et godt grunnlag for en situasjonsanalyse. Det er foruroligende at så mange av prosjektene ikke bare påvirker, men også utfordrer, våre lønns- og arbeidsvilkår.

Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er Postkoms viktigste og høyest prioriterte område. Det er derfor et alvorlig varsku som nå kommer fra Postkoms programkontor og vi står overfor følgende krevende spørsmål: I hvor stor grad skal Postkoms medlemmer betale prisen for nødvendige effektiviseringer?

Grensen går ved tiltak som forringer våre lønns- og arbeidsvilkår. Vi kan heller ikke godta at arbeidsplassene som videreføres får et innhold som gjør at det verken går an å leve av eller med dem. Vi skal heller ikke akseptere at omstillingene skjer på en uforklarlig eller uforutsigbar måte slik at det skaper ekstra usikkerhet. Postkoms mål er å ivareta helsefremmende og attraktive arbeidsplasser basert på faste ansettelser i heltidsstillinger. Kort sagt; et anstendig arbeidsliv.

Statlig kjøp er nedfelt i Postens konsesjon som et viktig prinsipp for å dekke kostnadene ved de bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenestene som Posten er pålagt å utføre. Regjeringen kjenner og forstår de utfordringene som Posten har og i statsbudsjettet for neste år er det foreslått å bruke 497 millioner kroner til dette formålet. Men det rokker dessverre ikke ved behovet for at bedriftene i Postenkonsernet må fortsette effektiviseringsarbeidet.

Det er konsernledelsens ansvar å finne en farbar vei. Postkom vil delta aktivt i dette arbeidet og krever at endringer gjennomføres uten at de går på akkord med et anstendig arbeidsliv. Vi forventer regjeringens støtte i dette kravet. Postkoms interne arbeid med å utvikle og forankre strategier for å møte utfordringene vil skje gjennom en grundig organisatorisk behandling som involverer tillitsvalgte på alle nivåer.

Odd Chr. Øverland, forbundsleder i Postkom

Effektiviseringsprogrammene i konsernet Posten har nærmest stått i kø de siste 10 årene.

I min lederkommentar i Posthornet i februar stilte jeg spørsmål ved om det finnes en grense for hvor mange og omfattende endringer vi kan utsettes for, før de går ut over den fysiske og mentale helsen.

Denne grensen finnes! - og noen av Postens ansatte har dessverre for lengst passert den.

Å miste jobben kan være traumatisk i seg selv, men når informasjon og forståelige forklaringer er fraværende, blir summen for vanskelig å takle på en god måte.

Fallende volum og inntekter, ny teknologi og stadig underskudd i postkontornettet er konsernets begrunnelse for å gjennomføre disse smertefulle tiltakene. Begrunnelsen kan ikke bestrides – det er iskalde fakta. Det mest bekymringsfulle er at denne utviklingen ikke synes å ha noen ende. Volumfallet er varig og vil fortsette, om enn med varierende styrke.

Postkom har innhentet og systematisert informasjon fra delprosjektene i Postens Spinnakerprogram. Dette har gitt oss et godt grunnlag for en situasjonsanalyse. Det er foruroligende at så mange av prosjektene ikke bare påvirker, men også utfordrer, våre lønns- og arbeidsvilkår.

Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er Postkoms viktigste og høyest prioriterte område. Det er derfor et alvorlig varsku som nå kommer fra Postkoms programkontor og vi står overfor følgende krevende spørsmål: I hvor stor grad skal Postkoms medlemmer betale prisen for nødvendige effektiviseringer?

Grensen går ved tiltak som forringer våre lønns- og arbeidsvilkår. Vi kan heller ikke godta at arbeidsplassene som videreføres får et innhold som gjør at det verken går an å leve av eller med dem. Vi skal heller ikke akseptere at omstillingene skjer på en uforklarlig eller uforutsigbar måte slik at det skaper ekstra usikkerhet. Postkoms mål er å ivareta helsefremmende og attraktive arbeidsplasser basert på faste ansettelser i heltidsstillinger. Kort sagt; et anstendig arbeidsliv.

Statlig kjøp er nedfelt i Postens konsesjon som et viktig prinsipp for å dekke kostnadene ved de bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenestene som Posten er pålagt å utføre. Regjeringen kjenner og forstår de utfordringene som Posten har og i statsbudsjettet for neste år er det foreslått å bruke 497 millioner kroner til dette formålet. Men det rokker dessverre ikke ved behovet for at bedriftene i Postenkonsernet må fortsette effektiviseringsarbeidet.

Det er konsernledelsens ansvar å finne en farbar vei. Postkom vil delta aktivt i dette arbeidet og krever at endringer gjennomføres uten at de går på akkord med et anstendig arbeidsliv. Vi forventer regjeringens støtte i dette kravet. Postkoms interne arbeid med å utvikle og forankre strategier for å møte utfordringene vil skje gjennom en grundig organisatorisk behandling som involverer tillitsvalgte på alle nivåer.