Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Dette er en gruppe som ikke vil falle utenfor på grunn av utdanning eller alderspensjon. Snarere er det mennesker som har mer helseproblemer, mer ledighetserfaring, lavere utdanning og mindre arbeidsinnsats enn den øvrige delen av arbeidsstyrken. Dermed kan Norge sitte på en udetonert bombe i framtidige trygdebudsjetter.

Disse opplysningene kommer fram i det ferske arbeidslivsbarometeret til Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

– Sterkt varsko

– Disse tallene er et sterkt varsko. Vi må forsøke å holde alle disse menneskene i arbeid, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Barometeret bekrefter at Norge på mange måter har et godt arbeidsliv som mange mestrer, men likevel er det nok å ta tak i for Kvalheim.

– Ikke alle er med. Det er en stor gruppe som ikke mestrer. Vi må anstrenge oss for å få med også denne gruppen, og også få ned antall uføre og langtidsledige.

Han har en rekke forslag til hvordan disse utfordringene best kan løses.

– Flere på heltid

– Vi må i alle fall ikke brekke opp arbeidsmiljøloven, som den siste Bondevik-regjeringen ville ha. Det fører bare til at utviklingen forsterkes og at presset i arbeidslivet øker, hevder Kvalheim.

YS vil heller ha flere heltidsstillinger, fokus på mestring av arbeidsoppgaver og mer etter- og videreutdanning i arbeidslivet.

Barometeret viser at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked, og stadig også en kjønnsdelt hjemmearena. Kvinnene jobber mye mindre enn menn, langt oftere deltid, og med hovedansvaret for hus og hjem. Kvinner taper derfor både pensjon, sykelønn og inntekt.

– Det er alles ansvar å motvirke en slik utvikling, sier Kvalheim.

Økte spenninger

I YS ser man også at dette er spenninger som ikke vil bli mindre i årene som kommer, etter hvert som behovet for arbeidskraft øker i helse- og omsorgssektoren.

Og selv om Norge foreløpig ligger bra an når det gjelder inntektsforskjeller sammenlignet med andre land, står utfordringene i kø. De lavtlønte henger kraftig etter i lønnsutviklingen, noe som neppe motiverer til å bli i arbeidslivet. De ti nederste prosentene på lønnstigen har hatt den desidert svakeste lønnsutviklingen.

I arbeidslivsbarometeret stilles også spørsmålet om hvorvidt vi er blitt en på ulikt vis velberget majoritet som definerer seg bort fra jobbene som bare innvandrende minoriteter vil ha. (ANB)

Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Dette er en gruppe som ikke vil falle utenfor på grunn av utdanning eller alderspensjon. Snarere er det mennesker som har mer helseproblemer, mer ledighetserfaring, lavere utdanning og mindre arbeidsinnsats enn den øvrige delen av arbeidsstyrken. Dermed kan Norge sitte på en udetonert bombe i framtidige trygdebudsjetter.

Disse opplysningene kommer fram i det ferske arbeidslivsbarometeret til Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

– Sterkt varsko

– Disse tallene er et sterkt varsko. Vi må forsøke å holde alle disse menneskene i arbeid, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Barometeret bekrefter at Norge på mange måter har et godt arbeidsliv som mange mestrer, men likevel er det nok å ta tak i for Kvalheim.

– Ikke alle er med. Det er en stor gruppe som ikke mestrer. Vi må anstrenge oss for å få med også denne gruppen, og også få ned antall uføre og langtidsledige.

Han har en rekke forslag til hvordan disse utfordringene best kan løses.

– Flere på heltid

– Vi må i alle fall ikke brekke opp arbeidsmiljøloven, som den siste Bondevik-regjeringen ville ha. Det fører bare til at utviklingen forsterkes og at presset i arbeidslivet øker, hevder Kvalheim.

YS vil heller ha flere heltidsstillinger, fokus på mestring av arbeidsoppgaver og mer etter- og videreutdanning i arbeidslivet.

Barometeret viser at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked, og stadig også en kjønnsdelt hjemmearena. Kvinnene jobber mye mindre enn menn, langt oftere deltid, og med hovedansvaret for hus og hjem. Kvinner taper derfor både pensjon, sykelønn og inntekt.

– Det er alles ansvar å motvirke en slik utvikling, sier Kvalheim.

Økte spenninger

I YS ser man også at dette er spenninger som ikke vil bli mindre i årene som kommer, etter hvert som behovet for arbeidskraft øker i helse- og omsorgssektoren.

Og selv om Norge foreløpig ligger bra an når det gjelder inntektsforskjeller sammenlignet med andre land, står utfordringene i kø. De lavtlønte henger kraftig etter i lønnsutviklingen, noe som neppe motiverer til å bli i arbeidslivet. De ti nederste prosentene på lønnstigen har hatt den desidert svakeste lønnsutviklingen.

I arbeidslivsbarometeret stilles også spørsmålet om hvorvidt vi er blitt en på ulikt vis velberget majoritet som definerer seg bort fra jobbene som bare innvandrende minoriteter vil ha. (ANB)