Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Det vil være trist for skolen og trist for elevene. Nå jobber han som vikar og assistent i skolen, men verken lønna eller antall timer er til å leve av. Drømmen om en lærerutdanning kan strande på mattekarakteren. «I Noreg utgjer den menneskelege kapitalen om lag 80 prosent av nasjonalformuen,» heter det innledningsvis i statsbudsjettproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet. Styrkes eller svekkes nasjonalformuen ved et ufravikelig karakterkrav i matte til lærerutdanningen?

Han er naturligvis ikke alene. Tre av ti unge oppnår ikke studiekompetanse selv etter fem år med videregående opplæring. Det er all grunn til å være bekymret over frafallet. I Danmark viser nye tall at i hver tiende kommune er de unge dårligere utdannet i dag enn i 2003. Samtidig vokser kravene fra arbeidsgiver til formell utdanning og kompetanse. Og både norske og internasjonale undersøkelser dokumenterer at utdanning lønner seg utover at det gir deg arbeid og dermed bedre økonomi. Utdanning har også positiv eff ekt på helse og livskvalitet. Utdanning er kort sagt et klassespørsmål. Det viser også rekrutteringen til høyere utdanning som klart følger utdanningsnivået til foreldrene. «Læreren» har ingen foreldre med høyere utdanning. Han har heller ikke tiden på sin side. I en alder av 24 år er han statistisk for lengst i risikosonen, blant dem som aldri kommer i gang med en yrkesutdanning.

«Alle skal ha lik rett til utdanning », fastslås det i regjeringens politiske plattform Soria Moria II. For mange framstår det som en fullstendig verdiløs formulering. De trenger litt ekstra hjelp, litt velvillig fleksibilitet for at den retten skal kunne få et reelt innhold. Det vil være helt i tråd med Kvalitetsreformens målsetting om å «øke rekrutteringen av grupper som i mindre grad får ta høyere utdanning ». Da nytter det ikke med firkantete krav. Ikke alle klarer å tilpasse seg dem. De må få muligheten til å nå målet på en annen måte, enten de vil bli lærer, rørlegger eller sykepleier. Det vil styrke nasjonalformuen. Og det vil utjevne de åpenbare sosiale skillene vi fremdeles har i verdens beste land.

Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Det vil være trist for skolen og trist for elevene. Nå jobber han som vikar og assistent i skolen, men verken lønna eller antall timer er til å leve av. Drømmen om en lærerutdanning kan strande på mattekarakteren. «I Noreg utgjer den menneskelege kapitalen om lag 80 prosent av nasjonalformuen,» heter det innledningsvis i statsbudsjettproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet. Styrkes eller svekkes nasjonalformuen ved et ufravikelig karakterkrav i matte til lærerutdanningen?

Han er naturligvis ikke alene. Tre av ti unge oppnår ikke studiekompetanse selv etter fem år med videregående opplæring. Det er all grunn til å være bekymret over frafallet. I Danmark viser nye tall at i hver tiende kommune er de unge dårligere utdannet i dag enn i 2003. Samtidig vokser kravene fra arbeidsgiver til formell utdanning og kompetanse. Og både norske og internasjonale undersøkelser dokumenterer at utdanning lønner seg utover at det gir deg arbeid og dermed bedre økonomi. Utdanning har også positiv eff ekt på helse og livskvalitet. Utdanning er kort sagt et klassespørsmål. Det viser også rekrutteringen til høyere utdanning som klart følger utdanningsnivået til foreldrene. «Læreren» har ingen foreldre med høyere utdanning. Han har heller ikke tiden på sin side. I en alder av 24 år er han statistisk for lengst i risikosonen, blant dem som aldri kommer i gang med en yrkesutdanning.

«Alle skal ha lik rett til utdanning », fastslås det i regjeringens politiske plattform Soria Moria II. For mange framstår det som en fullstendig verdiløs formulering. De trenger litt ekstra hjelp, litt velvillig fleksibilitet for at den retten skal kunne få et reelt innhold. Det vil være helt i tråd med Kvalitetsreformens målsetting om å «øke rekrutteringen av grupper som i mindre grad får ta høyere utdanning ». Da nytter det ikke med firkantete krav. Ikke alle klarer å tilpasse seg dem. De må få muligheten til å nå målet på en annen måte, enten de vil bli lærer, rørlegger eller sykepleier. Det vil styrke nasjonalformuen. Og det vil utjevne de åpenbare sosiale skillene vi fremdeles har i verdens beste land.