Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

I forrige uke presenterte hovedorganisasjonen HSH en intervjuundersøkelse blant 1600 norske studenter. Ett av hovedfunnene var at 59 prosent av ungdommene mente at spennende og utviklende arbeidsoppgaver er viktigere enn lønn når de skal ha seg jobb. Bare seks prosent var uenig i dette. Ikke minst for offentlig sektor kan det bety at den nye generasjonen som nå strømmer inn på arbeidsmarkedet, blir lettere å rekruttere.

Internasjonalt er det foretatt en rekke undersøkelser av denne generasjonen som er født mellom 1980 og 1995. Selv om funnene kan variere, har hovedkonklusjonen vært at de er mer enn normalt utfordrende for dagens arbeidsliv. De har et solid selvbilde og skal ha større lojalitet til egen kompetanse enn til arbeidsgiver. De vil bli involvert og ha lett tilgang til ledelsen. Arbeidet skal være fleksibelt og tilpasses deres liv, og ikke motsatt. Fritid er derfor viktig. De er den første generasjonen som stiller store teknologiske krav. De lever som ungdommer til de er tretti og bor gjerne hjemme hos mor og far i denne perioden. De forventer også å finne den samme omsorgen hos arbeidsgiver som de har fått fra sine foreldre. Men samtidig er de utålmodige og ønsker at karrieren utvikler seg fortløpende.

Mange av disse trekkene finner vi igjen i den norske arbeidslivsmodellen. Det som framstår som fremmed og utfordrende i mange andre land, er for oss en naturlig del arbeidslivet. Samarbeid, fleksibilitet, stor grad av selvstendighet, samfunnsansvar og et høyt teknologisk nivå er stikkord vi liker å tenke på som norske kvaliteter. Den største utfordringen kan derfor bli å håndtere generasjonens manglende lojalitet til sin arbeidsgiver. Det er også en utfordring som fagbevegelsen må ta på alvor. For er det slik at vi går inn i en tid hvor arbeidstakerne i langt større grad enn tidligere er mobile og skifter jobber, så vil det ytterligere forsterke behovet for fortløpende rekruttering.

Alternativet er at fagbevegelsen tilpasser sin organisasjon de behovene arbeidstakerne har. Det eneste naturlige er at du forblir fagorganisert og opprettholder tryggheten uavhengig av hvor du jobber. Et slik fleksibelt medlemskap vil sikre et langt mer stabilt medlemstall og spare forbundene for store ressurser. Sett utenifra – en vinn-vinn løsning.