Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ser kun behov for det han kaller tekniske endringer.

Under tirsdagens redegjørelse i Stortinget om viktige EU- og EØS-saker understreket utenriksministeren at EØS-avtalen har skapt forutsigbarhet på alle de områder der Norge har kontakt med EU.

– Sikkerhet for likebehandling er selve grunntanken bak EØS-avtalen. Samtidig må vi erkjenne at avtalen gir oss utfordringer, fordi den hele tiden utvides og utvikles i takt med det som skjer i EU, sa Støre.

Ikke handelsavtale

Og siden EØS-avtalen nå er 15 år gammel, vil regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal foreta en grundig gjennomgang av erfaringene og konsekvensene. For å rydde all tvil av veien, understreket Støre at dette skal munne ut i en «faktabasert og nøktern virkelighetsbeskrivelse», ikke alternativer til EØS-avtalen.

– Vi skal gjennomgå stillaset, det byggverket, som er EØS-avtalen. Vi skal i denne utredningen ikke kontakte arkitekter for å tegne et nytt byggverk, sa utenriksministeren.

Støre orienterte om status for en håndfull direktiver som EU har vedtatt, og som er ansett for å være såkalt EØS-relevante, det vil si at Norge i henhold til EØS-avtalen skal innlemme dem i sitt lovverk.

Brevpost

Et direktiv om liberalisering av postmarkedet, nå også gjeldende for brevpost under 50 gram, vil regjeringen be om utsettelse for. Det har også 11 medlemsland i EU gjort. Regjeringen ønsker å utrede hvordan fri konkurranse berører målsettingen om likeverdige posttjenester i hele landet på dagens servicenivå.

Det mye omtalte datalagringsdirektivet, om lovbestemt lagring av spor etter elektronisk kommunikasjon som sms, e-post og mobilbruk, vil regjeringen sende på høring før jul. Et lovforslag vil trolig bli forelagt Stortinget neste høst.

Både SV og Sp har varslet dissens når det gjelder datalagring, trolig gjør de det også på postdirektivet. Ap vil derfor være avhengig av ett eller flere opposisjonspartier for å få disse direktivene vedtatt, men dette er nær sagt blitt rutine for en del typer EU-saker.

Et forslag til direktiv om pasientrettigheter i andre land er under behandling i EUs omstendelige beslutningssystem. Støre varsler ingen posisjon ennå, men sier regjeringen vil komme til Stortinget når saken er avklart i EU.

Ny EU-traktat

Lisboa-traktaten blir etter en maratonprosess internt i EU satt ut i livet 1. desember. Den tar samarbeidet blant de 27 ett trinn videre, men skal først og fremst styrke effektiviteten og beslutningsdyktigheten.

Støre sier at traktaten har betydning for Norge ved at den gir større myndighet til organer i EU som Norge har dårlig kontakt med. EU flytter også politikkområder over til byråer og tilsyn som ikke omfattes av EØS-avtalen.

Europaparlamentet får mer makt og myndighet gjennom den nye traktaten, og Støre oppfordrer Stortingets medlemmer til å bruke sine kontakter i parlamentets partigrupper for å fremme norske interesser. I EP er medlemmene gruppert etter partitilhørighet, ikke nasjonalitet.

Støre sier at de nasjonale parlamentene i medlemslandene også får en økt rolle, og han ser dette som en annen kanal for mulig norsk påvirkning.

– Endringene er mest på det institusjonelle plan for å få EU til å fungere bedre. Substansen i de ulike politikkområdene er stort sett uendret, framholdt utenriksministeren. (ANB-NTB)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ser kun behov for det han kaller tekniske endringer.

Under tirsdagens redegjørelse i Stortinget om viktige EU- og EØS-saker understreket utenriksministeren at EØS-avtalen har skapt forutsigbarhet på alle de områder der Norge har kontakt med EU.

– Sikkerhet for likebehandling er selve grunntanken bak EØS-avtalen. Samtidig må vi erkjenne at avtalen gir oss utfordringer, fordi den hele tiden utvides og utvikles i takt med det som skjer i EU, sa Støre.

Ikke handelsavtale

Og siden EØS-avtalen nå er 15 år gammel, vil regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal foreta en grundig gjennomgang av erfaringene og konsekvensene. For å rydde all tvil av veien, understreket Støre at dette skal munne ut i en «faktabasert og nøktern virkelighetsbeskrivelse», ikke alternativer til EØS-avtalen.

– Vi skal gjennomgå stillaset, det byggverket, som er EØS-avtalen. Vi skal i denne utredningen ikke kontakte arkitekter for å tegne et nytt byggverk, sa utenriksministeren.

Støre orienterte om status for en håndfull direktiver som EU har vedtatt, og som er ansett for å være såkalt EØS-relevante, det vil si at Norge i henhold til EØS-avtalen skal innlemme dem i sitt lovverk.

Brevpost

Et direktiv om liberalisering av postmarkedet, nå også gjeldende for brevpost under 50 gram, vil regjeringen be om utsettelse for. Det har også 11 medlemsland i EU gjort. Regjeringen ønsker å utrede hvordan fri konkurranse berører målsettingen om likeverdige posttjenester i hele landet på dagens servicenivå.

Det mye omtalte datalagringsdirektivet, om lovbestemt lagring av spor etter elektronisk kommunikasjon som sms, e-post og mobilbruk, vil regjeringen sende på høring før jul. Et lovforslag vil trolig bli forelagt Stortinget neste høst.

Både SV og Sp har varslet dissens når det gjelder datalagring, trolig gjør de det også på postdirektivet. Ap vil derfor være avhengig av ett eller flere opposisjonspartier for å få disse direktivene vedtatt, men dette er nær sagt blitt rutine for en del typer EU-saker.

Et forslag til direktiv om pasientrettigheter i andre land er under behandling i EUs omstendelige beslutningssystem. Støre varsler ingen posisjon ennå, men sier regjeringen vil komme til Stortinget når saken er avklart i EU.

Ny EU-traktat

Lisboa-traktaten blir etter en maratonprosess internt i EU satt ut i livet 1. desember. Den tar samarbeidet blant de 27 ett trinn videre, men skal først og fremst styrke effektiviteten og beslutningsdyktigheten.

Støre sier at traktaten har betydning for Norge ved at den gir større myndighet til organer i EU som Norge har dårlig kontakt med. EU flytter også politikkområder over til byråer og tilsyn som ikke omfattes av EØS-avtalen.

Europaparlamentet får mer makt og myndighet gjennom den nye traktaten, og Støre oppfordrer Stortingets medlemmer til å bruke sine kontakter i parlamentets partigrupper for å fremme norske interesser. I EP er medlemmene gruppert etter partitilhørighet, ikke nasjonalitet.

Støre sier at de nasjonale parlamentene i medlemslandene også får en økt rolle, og han ser dette som en annen kanal for mulig norsk påvirkning.

– Endringene er mest på det institusjonelle plan for å få EU til å fungere bedre. Substansen i de ulike politikkområdene er stort sett uendret, framholdt utenriksministeren. (ANB-NTB)