Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det ville ikke eksistert noe Sosialdemokrater mot EU uten Bondelaget, mener tidligere SME-leder Hallvard Bakke ifølge forfatteren av boka «Makta midt imot». Kjell-Erik Nordenson Kallset har skrevet bok der kampen om EU og Arbeiderpartiets sjel er et sentralt tema.

I boka avslører han at SMEs forventninger om pengestøtte fra LOs fagforbund sviktet fullstendig. Sosialdemokrater mot EU ble dermed avhengig av støtte fra annet hold enn fagbevegelsen.

Penger uten lukt

– Det skulle ikke lukte av pengene til SME, skriver Kallset.

Det var i realiteten staten, bøndene og fiskerne som betalte nei-kampen i arbeiderbevegelsen.

I boka skildres det godt hvordan Sosialdemokrater mot EU klarte å vippe LO-kongressen til et nei, og dette var nok avgjørende for at folket så til slutt sa nei i folkeavstemningen i 1994.

Men det kommer også interessante detaljer om pengekampen. SME fikk først tre millioner kroner i statsstøtte. Så kort tid før folkeavstemningen 28. november fikk sekretariatet til SME en overraskende gjest.

Pengene gikk omvei

– Det kom en kar fra Bondelaget inn på kontoret vårt med en sjekk på 200.000 kroner som han leverte meg i hånda. Så bare gikk han, forteller daværende SME-sekretær Trond Jensrud til forfatteren.

Totalt hadde SME vel 6,5 millioner kroner i driftsinntekter. Bare fire prosent kom fra egne medlemmer, mens 48 prosent var statsstøtte. En like stor sum var gaver fra organisasjoner, i all hovedsak fra primærnæringene.

Norges Bondelag og Norges Råfisklag ga mest. Pengene ble kanalisert til SME via Nei til EU. I realiteten ble SME tilført enda mer penger fra Nei til EU og direkte fra Bondeorganisasjonene. Nei til EU stilte nemlig kontor og datautstyr gratis til disposisjon for SME.

Stort omfang

På denne måten betalte Nei til EU i stort omfang for trykking og distribusjon av trykksakene til SME. Nei til EU tok også regningen for prosjekter som de to organisasjonene samarbeidet om.

For SME var ren politisk reklame den desidert største utgiftsposten på budsjettet. SME brukte 2,5 millioner kroner på annonser. Det aller meste av dette ble brukt på annonsekampanjer i A-pressens aviser.

Hallvard Bakke var nemlig overbevist om at det var gjennom disse avisene at SME best nådde velgerne som sympatiserte med Arbeiderpartiet. Bakke forhandlet selv frem en god pris med A-pressen. Han kjenner jo godt A-pressens daværende konsernsjef Alf Hildrum. De var gamle kamerater fra AUF og den forrige EF-kampen i 1972.

Kjell-Erik Nordenson Kallset er i dag nyhetssjef i Dagsavisen. Han var informasjonssjef i Nei til EU foran folkeavstemningen i 1994 og var i mange år aktiv i AUF. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det ville ikke eksistert noe Sosialdemokrater mot EU uten Bondelaget, mener tidligere SME-leder Hallvard Bakke ifølge forfatteren av boka «Makta midt imot». Kjell-Erik Nordenson Kallset har skrevet bok der kampen om EU og Arbeiderpartiets sjel er et sentralt tema.

I boka avslører han at SMEs forventninger om pengestøtte fra LOs fagforbund sviktet fullstendig. Sosialdemokrater mot EU ble dermed avhengig av støtte fra annet hold enn fagbevegelsen.

Penger uten lukt

– Det skulle ikke lukte av pengene til SME, skriver Kallset.

Det var i realiteten staten, bøndene og fiskerne som betalte nei-kampen i arbeiderbevegelsen.

I boka skildres det godt hvordan Sosialdemokrater mot EU klarte å vippe LO-kongressen til et nei, og dette var nok avgjørende for at folket så til slutt sa nei i folkeavstemningen i 1994.

Men det kommer også interessante detaljer om pengekampen. SME fikk først tre millioner kroner i statsstøtte. Så kort tid før folkeavstemningen 28. november fikk sekretariatet til SME en overraskende gjest.

Pengene gikk omvei

– Det kom en kar fra Bondelaget inn på kontoret vårt med en sjekk på 200.000 kroner som han leverte meg i hånda. Så bare gikk han, forteller daværende SME-sekretær Trond Jensrud til forfatteren.

Totalt hadde SME vel 6,5 millioner kroner i driftsinntekter. Bare fire prosent kom fra egne medlemmer, mens 48 prosent var statsstøtte. En like stor sum var gaver fra organisasjoner, i all hovedsak fra primærnæringene.

Norges Bondelag og Norges Råfisklag ga mest. Pengene ble kanalisert til SME via Nei til EU. I realiteten ble SME tilført enda mer penger fra Nei til EU og direkte fra Bondeorganisasjonene. Nei til EU stilte nemlig kontor og datautstyr gratis til disposisjon for SME.

Stort omfang

På denne måten betalte Nei til EU i stort omfang for trykking og distribusjon av trykksakene til SME. Nei til EU tok også regningen for prosjekter som de to organisasjonene samarbeidet om.

For SME var ren politisk reklame den desidert største utgiftsposten på budsjettet. SME brukte 2,5 millioner kroner på annonser. Det aller meste av dette ble brukt på annonsekampanjer i A-pressens aviser.

Hallvard Bakke var nemlig overbevist om at det var gjennom disse avisene at SME best nådde velgerne som sympatiserte med Arbeiderpartiet. Bakke forhandlet selv frem en god pris med A-pressen. Han kjenner jo godt A-pressens daværende konsernsjef Alf Hildrum. De var gamle kamerater fra AUF og den forrige EF-kampen i 1972.

Kjell-Erik Nordenson Kallset er i dag nyhetssjef i Dagsavisen. Han var informasjonssjef i Nei til EU foran folkeavstemningen i 1994 og var i mange år aktiv i AUF. (ANB)