Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

De strever seg gjennom høyere utdanning i fattigdom, fordi de ikke har krefter til å jobbe ved siden av studiet. Studielånet dekker bare 10 av årets måneder. De to siste skal studenten klare seg på egen inntekt.

Er du en kronisk syk student, må du ofte bruker kvelder og helger til å ta inn tid du mister på grunn av dårlige dager. Dermed bruker du dyrebar fritid til å studere i stedet for å hente deg inn igjen. Å jobbe ekstra er det rett og slett ikke plass til. Og når sommeren kommer, er du kanskje så utslitt at du må bruke mye av den på å komme i vater. Du har ikke rett på sykepenger og må overleve sommeren på penger du har spart av studielånet. Slik klarer du deg gjennom studietida.

Så kommer den store dagen, når du står med vitnemål i hånda etter årevis med hard innsats. Du har levd i fattigdom i mange år og har opparbeidet et studielån på mange hundre tusen kroner. Du gleder deg til å bli en av dem som deltar og yter noe for samfunnet, i arbeidslivet.

Men er det plass til deg der? Det er det mange spør seg nå. Kronikere vet at de har gode og dårlige perioder, og de fleste vet hva de må gjøre for å komme seg igjennom. Det betyr at de av og til må være borte fra jobben.

Med økonomiske straffetiltak mot sykefravær vil mange arbeidsgivere vegre seg for å ta inn unge, dyktige velutdannede mennesker med kroniske sykdommer. De unge kan risikere bli sittende der med vitnemålet sitt, med en dårlig uførepensjon og et høyt studielån. Ekskludert, de også.

Denne frykten for framtida gjør hverdagen her og nå tyngre og vanskeligere. Noen tenker kanskje at det er liten vits i å kjempe seg gjennom en utdanning når belønningen likevel er varig eksklusjon. Enkelte kan til og med bli syke av slike bekymringer.

Politikerne må velge.

Vil de at alle skal inkluderes, som de sier de vil? Da må de også være villige til å ta sykefraværet det medfører: på grunn av sykdommer, barn og vanskelige liv.

Eller er det bare friske menn, helst uten barn, mellom 30 og 50 år, som skal inkluderes?

Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

De strever seg gjennom høyere utdanning i fattigdom, fordi de ikke har krefter til å jobbe ved siden av studiet. Studielånet dekker bare 10 av årets måneder. De to siste skal studenten klare seg på egen inntekt.

Er du en kronisk syk student, må du ofte bruker kvelder og helger til å ta inn tid du mister på grunn av dårlige dager. Dermed bruker du dyrebar fritid til å studere i stedet for å hente deg inn igjen. Å jobbe ekstra er det rett og slett ikke plass til. Og når sommeren kommer, er du kanskje så utslitt at du må bruke mye av den på å komme i vater. Du har ikke rett på sykepenger og må overleve sommeren på penger du har spart av studielånet. Slik klarer du deg gjennom studietida.

Så kommer den store dagen, når du står med vitnemål i hånda etter årevis med hard innsats. Du har levd i fattigdom i mange år og har opparbeidet et studielån på mange hundre tusen kroner. Du gleder deg til å bli en av dem som deltar og yter noe for samfunnet, i arbeidslivet.

Men er det plass til deg der? Det er det mange spør seg nå. Kronikere vet at de har gode og dårlige perioder, og de fleste vet hva de må gjøre for å komme seg igjennom. Det betyr at de av og til må være borte fra jobben.

Med økonomiske straffetiltak mot sykefravær vil mange arbeidsgivere vegre seg for å ta inn unge, dyktige velutdannede mennesker med kroniske sykdommer. De unge kan risikere bli sittende der med vitnemålet sitt, med en dårlig uførepensjon og et høyt studielån. Ekskludert, de også.

Denne frykten for framtida gjør hverdagen her og nå tyngre og vanskeligere. Noen tenker kanskje at det er liten vits i å kjempe seg gjennom en utdanning når belønningen likevel er varig eksklusjon. Enkelte kan til og med bli syke av slike bekymringer.

Politikerne må velge.

Vil de at alle skal inkluderes, som de sier de vil? Da må de også være villige til å ta sykefraværet det medfører: på grunn av sykdommer, barn og vanskelige liv.

Eller er det bare friske menn, helst uten barn, mellom 30 og 50 år, som skal inkluderes?