Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Hun skal ha all mulig ros, Ann-Kristin Bekkevoll fra Ålesund, som gjorde det politikerne ikke ofte gjør: Å lansere en lys og god idé som på en enkel måte skaffer 50 lokale barn tilhørende lavinntektsgruppen fri tilgang til en rekke kulturtilbud. Gjennom å få private aktører, kommunen og Nav til å snakke litt sammen, var både løsningen og sponsingen i boks.

Det som i Ålesund har fått navnet «opplevelseskortet» er like genialt som det er enkelt. Kortet gjelder fri adgang til kultur og andre opplevelser for kortinnehaveren og en hvilken som helst ledsager. Det som måtte finnes av svakheter med kortet er at det i første omgang bare gjelder 50 håndplukkede barn, og at det er begrensninger på antallet kulturopplevelser barna får være med på. Like fullt er initiativet prisverdig.

Både barnehagene, som prismessig per i dag ligger på et akseptabelt nivå, men særlig skolene skal være viktige grunnsteiner i oppbyggingen av små mennesker til å oppleve verden omkring seg, lære og utvikle seg selv og bli en inkludert og deltakende borger etter hvert. For å få til det, må adgangen til inkludering være ganske vidåpen. Heldigvis er fortsatt skolen et sted der alle ikke bare har en rett til å delta, men også får tilgang uten å måtte betale inngangspenger. Det er slett ikke tilfelle med kultur i et romslig og utvidet begrep.

Derfor overrasker det ikke at evalueringen av tre måneder med gratis «opplevelseskort» for noen utvalgte sunnmøringer gir svært gode tilbakemeldinger. Måtte de bare fortsette med ordningen i jugendbyen. Så får vi i mellomtiden vente og se hvordan Regjeringen akter å oppfylle sine løfter i Soria Moria II om å iverksette tiltak for at barn og unge i vanskeligstilte familier kan delta på lik linje med andre, uten å være nødt til å skjele til dårlige levekår.

Å kunne gå på kino, på museer, i svømmehall og lekeland, på konserter eller fotballkamper, er for de aller fleste av oss en selvfølge der inngrepet i lommeboka ikke påfører nevneverdig smerte.

Dessverre er det altfor mange som av økonomiske grunner slett ikke har den samme muligheten. Anslagsvis minst 70 000 barn lever i familier der familieinntekten ligger under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten. Andelen barn under slike levekår har vært økende det siste tiåret. Det gir dårlig romslighet for deltakelse på mange arenaer.

Derfor bør vi lære av Ålesund-kvinnen, som tenkte klart og innlysende, og satte ord på hvordan tilgjengeligheten til kulturopplevelser kunne løses for «de utestengte». Og selv om det fra Kulturdepartementets side vanker ros for tiltaket, medfølger det ikke noe løfte om at departementet vil bruke akkurat denne utveien for å oppnå Regjeringens mål om inkludering og deltakelse. Vi får vente og se.

Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Hun skal ha all mulig ros, Ann-Kristin Bekkevoll fra Ålesund, som gjorde det politikerne ikke ofte gjør: Å lansere en lys og god idé som på en enkel måte skaffer 50 lokale barn tilhørende lavinntektsgruppen fri tilgang til en rekke kulturtilbud. Gjennom å få private aktører, kommunen og Nav til å snakke litt sammen, var både løsningen og sponsingen i boks.

Det som i Ålesund har fått navnet «opplevelseskortet» er like genialt som det er enkelt. Kortet gjelder fri adgang til kultur og andre opplevelser for kortinnehaveren og en hvilken som helst ledsager. Det som måtte finnes av svakheter med kortet er at det i første omgang bare gjelder 50 håndplukkede barn, og at det er begrensninger på antallet kulturopplevelser barna får være med på. Like fullt er initiativet prisverdig.

Både barnehagene, som prismessig per i dag ligger på et akseptabelt nivå, men særlig skolene skal være viktige grunnsteiner i oppbyggingen av små mennesker til å oppleve verden omkring seg, lære og utvikle seg selv og bli en inkludert og deltakende borger etter hvert. For å få til det, må adgangen til inkludering være ganske vidåpen. Heldigvis er fortsatt skolen et sted der alle ikke bare har en rett til å delta, men også får tilgang uten å måtte betale inngangspenger. Det er slett ikke tilfelle med kultur i et romslig og utvidet begrep.

Derfor overrasker det ikke at evalueringen av tre måneder med gratis «opplevelseskort» for noen utvalgte sunnmøringer gir svært gode tilbakemeldinger. Måtte de bare fortsette med ordningen i jugendbyen. Så får vi i mellomtiden vente og se hvordan Regjeringen akter å oppfylle sine løfter i Soria Moria II om å iverksette tiltak for at barn og unge i vanskeligstilte familier kan delta på lik linje med andre, uten å være nødt til å skjele til dårlige levekår.

Å kunne gå på kino, på museer, i svømmehall og lekeland, på konserter eller fotballkamper, er for de aller fleste av oss en selvfølge der inngrepet i lommeboka ikke påfører nevneverdig smerte.

Dessverre er det altfor mange som av økonomiske grunner slett ikke har den samme muligheten. Anslagsvis minst 70 000 barn lever i familier der familieinntekten ligger under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten. Andelen barn under slike levekår har vært økende det siste tiåret. Det gir dårlig romslighet for deltakelse på mange arenaer.

Derfor bør vi lære av Ålesund-kvinnen, som tenkte klart og innlysende, og satte ord på hvordan tilgjengeligheten til kulturopplevelser kunne løses for «de utestengte». Og selv om det fra Kulturdepartementets side vanker ros for tiltaket, medfølger det ikke noe løfte om at departementet vil bruke akkurat denne utveien for å oppnå Regjeringens mål om inkludering og deltakelse. Vi får vente og se.