Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det er kjempepositivt. Jeg stusser over at så mange framstiller dette som er problem. Dette er en mulighet for samfunnet. Med god attføring vil mange av disse komme i jobb, sier NHO-direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Mandag la Statens arbeidsmiljøinstitutt fram en rapport om ikke-yrkesaktive i Norge. Rapporten viser at én av fem i denne gruppen ikke har søkt om jobb det siste året.

Snur på det

– Men vi må jo snu på tallene. Det lover godt at fire av fem ønsker en jobb, sier Leikvoll.

Han minner om at det ikke dreier seg om registrerte arbeidsledige, men folk som oppgir at de ikke lenger er yrkesaktive. Mange av disse er yrkeshemmede, mens noen sliter med store helseproblemer både fysisk og psykisk, forklarer Leikvoll og viser til at det er over 600.000 nordmenn som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

– Vi må altså se på hvilke muligheter det norske samfunnet har ved å nyttiggjøre oss de menneskelige ressursene. Blant landets 320.000 uføre er det ti prosent som ønsker seg jobb. Her snakker vi om 32.000 mennesker. Hvis vi forsiktig anslår at disse i snitt kommer i jobb på halvtid, så dreier det seg om en tilvekst på 16.000 årsverk. Og holder de seg i jobb i fem år, så er den samfunnsmessige gevinsten 16 milliarder kroner ifølge beregninger fra regjeringen, sier NHO-direktøren.

Helseplager

Leikvoll reagerer på at det er så lang ventetid på å få satt folk på tiltak.

– For vår del står det 40.000 yrkeshemmede i kø. Jo tidligere folk kommer på tiltak jo lettere er det å unngå at de blir varig uføre, sier Leikvoll.

Rapporten fra Arbeidsmiljøinstituttet viser blant annet at det blant de ikke-yrkesaktive som tidligere har hatt en jobb, så oppgir en av tre egen sykdom eller uførhet som den viktigste grunnen til at de sluttet i arbeidet. Fire av ti oppgir helseplager som begrunnelse for at de ikke søker ny jobb.

– Det er avgjørende å ha kunnskap om disse forholdene for å kunne motivere til målrettet innsats mot spesifikke yrker der vi vet at avgangen er stor, sier seniorrådgiver Cecilie Aagestad som står bak rapporten.

LO nærer frykt

LO-leder Roar Flåthen frykter at rapporten kan bli brukt til å skape et negativt bilde av de arbeidsledige.

– Vårt inntrykk er at de som av forskjellige årsaker har mistet jobben og som går på ledighetstrygd, selvsagt ønsker å komme i arbeid igjen. Å være arbeidsledig er en belastning både økonomisk og sosialt, sier Flåthen.

Rapporten tar for seg de som selv definerer seg som arbeidsledige. Her dreier det seg om 90.000 personer, mens det samtidig bare var 60.000 som var registrert slik at de fikk arbeidsledighetstrygd. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det er kjempepositivt. Jeg stusser over at så mange framstiller dette som er problem. Dette er en mulighet for samfunnet. Med god attføring vil mange av disse komme i jobb, sier NHO-direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Mandag la Statens arbeidsmiljøinstitutt fram en rapport om ikke-yrkesaktive i Norge. Rapporten viser at én av fem i denne gruppen ikke har søkt om jobb det siste året.

Snur på det

– Men vi må jo snu på tallene. Det lover godt at fire av fem ønsker en jobb, sier Leikvoll.

Han minner om at det ikke dreier seg om registrerte arbeidsledige, men folk som oppgir at de ikke lenger er yrkesaktive. Mange av disse er yrkeshemmede, mens noen sliter med store helseproblemer både fysisk og psykisk, forklarer Leikvoll og viser til at det er over 600.000 nordmenn som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

– Vi må altså se på hvilke muligheter det norske samfunnet har ved å nyttiggjøre oss de menneskelige ressursene. Blant landets 320.000 uføre er det ti prosent som ønsker seg jobb. Her snakker vi om 32.000 mennesker. Hvis vi forsiktig anslår at disse i snitt kommer i jobb på halvtid, så dreier det seg om en tilvekst på 16.000 årsverk. Og holder de seg i jobb i fem år, så er den samfunnsmessige gevinsten 16 milliarder kroner ifølge beregninger fra regjeringen, sier NHO-direktøren.

Helseplager

Leikvoll reagerer på at det er så lang ventetid på å få satt folk på tiltak.

– For vår del står det 40.000 yrkeshemmede i kø. Jo tidligere folk kommer på tiltak jo lettere er det å unngå at de blir varig uføre, sier Leikvoll.

Rapporten fra Arbeidsmiljøinstituttet viser blant annet at det blant de ikke-yrkesaktive som tidligere har hatt en jobb, så oppgir en av tre egen sykdom eller uførhet som den viktigste grunnen til at de sluttet i arbeidet. Fire av ti oppgir helseplager som begrunnelse for at de ikke søker ny jobb.

– Det er avgjørende å ha kunnskap om disse forholdene for å kunne motivere til målrettet innsats mot spesifikke yrker der vi vet at avgangen er stor, sier seniorrådgiver Cecilie Aagestad som står bak rapporten.

LO nærer frykt

LO-leder Roar Flåthen frykter at rapporten kan bli brukt til å skape et negativt bilde av de arbeidsledige.

– Vårt inntrykk er at de som av forskjellige årsaker har mistet jobben og som går på ledighetstrygd, selvsagt ønsker å komme i arbeid igjen. Å være arbeidsledig er en belastning både økonomisk og sosialt, sier Flåthen.

Rapporten tar for seg de som selv definerer seg som arbeidsledige. Her dreier det seg om 90.000 personer, mens det samtidig bare var 60.000 som var registrert slik at de fikk arbeidsledighetstrygd. (ANB)