Sterkt forkortet var dette forsvarsminister Grete Faremos hovedbudskap i hennes første tale i Oslo Militære Samfund mandag kveld. Den nye forsvarsministeren la ikke skjul på at Norge har vært en pådriver for å få avveiningen mellom operasjoner «ute» og «hjemme» høyt opp på dagsorden i NATO.

– De siste årene har alliansen hatt et så stort militært og politisk fokus på operasjoner «out of area» at de egentlige kjerneoppgavene har kommet noe i bakgrunnen, sa Faremo.

Hun understreket at Norge ikke ønsker å gjøre avveiningen til et enten-eller, men sa balansen mellom artikkel fem og operasjoner som ikke bygger på artikkel fem nå er et av de viktigste spørsmålene i strategidiskusjonen.

Artikkel fem i traktaten slår fast at et angrep på ett av medlemslandene er å betrakte som et angrep på alle.

FN-mandat

Forsvarsministeren sa at NATO fortsatt bør kunne påta seg operasjoner «out of area» og utenfor artikkel fem, men understreket at det var en forutsetning at slike operasjoner er forankret i klare FN-mandat.

Faremo advarte mot å forveksle det som er mest akutt med det som er viktigst i det lange løp.

– Dette krever evne til å løfte blikket og tenke langsiktig i stedet for rett og slett å anta at fremtiden er en ren fremskrivning av dagen i dag, sa forsvarsministeren.

Hun oppsummerte det hun omtalte som «nærområdeinitiativet» i fire punkter.

- Å styrke NATOs troverdighet når det gjelder å ivareta medlemslandenes sikkerhet.

- Å styrke alliansens situasjonsforståelse og etterretningssamarbeid.

- Å øke den allierte øvings- og treningsaktiviteten i NATOs nærområder.

- At alliansens struktur og forsvarsplanlegging reflekterer disse prioriteringene.

Politisk oppmerksomhet

Den nye forsvarsministeren mente prosessen med å revidere NATOs strategiske konsept vil få stor politisk oppmerksomhet gjennom hele 2010.

– Konseptet vil legge politiske føringer for NATOs langsiktige innretning. Disse føringene vil regjeringen være med på å bestemme innholdet av, sa Faremo.

Hun mente alliansens fremtidige avskrekkingsevne, inkludert atomvåpnenes betydning, vil stå sentralt i forhandlingene som kommer.

– Fra norsk side arbeider vi for en løsning der alliansens kjerneoppgaver og alliert solidaritet opprettholdes, men hvor atomvåpnenes rolle reduseres i alliansens strategi, sa Faremo.

Hun mente det ikke lå noen motsetning i dette og fastslo samtidig at oppslutningen om NATO i Norge er stor og økende.

Reformprosess

Den nye forsvarsministerens fastslo at alliansen trenger en reformprosess. Først og fremst må det skapes en bedre balanse mellom ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser. Kravene fra enkeltoperasjoner må ikke være styrende for den langsiktige forsvarsplanleggingen, mente Faremo.

– Eksempelvis må ikke akutte behov i Afghanistan bestemme hva NATO bør prioritere i det lange løp. Da kan vi lett ende opp med en overfokusering på kapasiteter som først og fremst trengs i langdryge stabiliseringsoperasjoner og som ikke nødvendigvis er de som gir sikkerhetspolitisk relevans i alliansens nærområder. Vi må derfor sikre at NATO beholder en militær evne som dekker hele spekteret av alliansens oppgaver, sa Faremo. (ANB-NTB)