KJELL WERNER

Det hevder forskningsdirektør Einar Risvik ved Nofima Mat.

– Vi har kommet fram til at jo mer restriktiv landbrukspolitikk et land har, jo mindre fedme er det, sier Risvik til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Forskningsdirektøren avliver også myten om at middelhavslandene har så mye bedre kosthold enn det nordiske.

– Det er tvert om. Både Italia, Spania og Hellas har gått forbi oss i fedme, sier direktøren ved forskningsbedriften på Ås.

Økt prispress

Men det er nok koblingen mot landbrukspolitikken som vil vekke sterkest reaksjoner.

– Jo mer åpen konkurranse det er på landbrukssektoren, jo mer prispress blir det. Dette fører igjen til at billige og mer usunne råvarer blir brukt, det vil si mer fett og karbohydrater. Statistikken viser en klar sammenheng mellom fedme og liberal landbrukspolitikk. Her har vi USA øverst på rankingen, mens restriktive land som Norge, Japan, Sør-Korea og Sveits ligger klart i bunnsjiktet, sier Risvik.

Han viser til den store statistikken som FNs matvareorganisasjon (FAO) har opparbeidet fra 1961. Som styreleder i prosjektet «Ny nordisk mat» har Risvik fått analysert FAO-tallene spesielt med hensyn til ernæring og sunnhet.

Norge i særklasse

– Vi har sett på inntaket av karbohydrater, fett, kjøtt, fisk pluss frukt og grønt. Middelhavslandene lå godt an i 1961, men har nå utviklet seg i gal retning. På den annen side har Norge og de nordiske landene gjort positive ting. Vi har merket oss at vektøkningen hos soldatrekruttene i Sverige har stoppet opp, sier Risvik.

– Norge har beholdt fiberandelen i maten fra 1961 og til i dag, mens middelhavslandene har gått fra et lavt fiberinntak til et enda lavere, sier Risvik. Han roser Ola og Kari for å spise mye rotgrønnsaker og bruke mye grovt mel i brødet.

– Samtidig har nordmenn beholdt en høy andel fisk i kosten, sier forskningsdirektøren.

Brekk smiler bredt

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) smiler bredt når han får presentert Risviks analyser i forbindelse med den store mat- og landbruksmessen i Berlin.

– Dette viser at diett, helse, mat og politikk henger nøye sammen. Landene som har en sterk styring av landbrukspolitikken kommer altså best ut, mens det liberale frislippet fører til at folk kjøper de rimeligste og mest skadelige matvarene. Den nøkterne norske innrammede landbrukspolitikken er altså en klar fordel for folkehelsen i Norge, sier Brekk.

– Den nordiske maten er altså overlegen det middelhavslandene har å by på. Det er ikke for ingenting at vi har tatt mål av oss å gjøre Norden til en matregion i verdens mesterliga. Jeg har i tillegg et mål om at Norge skal bli det mest betydningsfulle matlandet i denne regionen, sier Brekk.

Verdiskapning

Einar Risvik oppfordrer næringsmiddelindustrien i Norge til å tilrettelegge norske råvarer bedre.

– Ingrediensene til lapskaus bør for eksempel være ferdig oppskåret i terninger slik at middagen kan være ferdig på et kvarter i stedet for halvannen time, sier forskningslederen.

– Også kålrot og rødbeter bør være tilrettelagt for moderne konsum, legger Risvik til.

Den norske landbruksministeren er helt enig.

– Vi må legge til rette for mer lettvinte måltider basert på sunne norske råvarer. Her ligger det også gode muligheter for verdiskapning, sier Brekk. (ANB)

KJELL WERNER

Det hevder forskningsdirektør Einar Risvik ved Nofima Mat.

– Vi har kommet fram til at jo mer restriktiv landbrukspolitikk et land har, jo mindre fedme er det, sier Risvik til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Forskningsdirektøren avliver også myten om at middelhavslandene har så mye bedre kosthold enn det nordiske.

– Det er tvert om. Både Italia, Spania og Hellas har gått forbi oss i fedme, sier direktøren ved forskningsbedriften på Ås.

Økt prispress

Men det er nok koblingen mot landbrukspolitikken som vil vekke sterkest reaksjoner.

– Jo mer åpen konkurranse det er på landbrukssektoren, jo mer prispress blir det. Dette fører igjen til at billige og mer usunne råvarer blir brukt, det vil si mer fett og karbohydrater. Statistikken viser en klar sammenheng mellom fedme og liberal landbrukspolitikk. Her har vi USA øverst på rankingen, mens restriktive land som Norge, Japan, Sør-Korea og Sveits ligger klart i bunnsjiktet, sier Risvik.

Han viser til den store statistikken som FNs matvareorganisasjon (FAO) har opparbeidet fra 1961. Som styreleder i prosjektet «Ny nordisk mat» har Risvik fått analysert FAO-tallene spesielt med hensyn til ernæring og sunnhet.

Norge i særklasse

– Vi har sett på inntaket av karbohydrater, fett, kjøtt, fisk pluss frukt og grønt. Middelhavslandene lå godt an i 1961, men har nå utviklet seg i gal retning. På den annen side har Norge og de nordiske landene gjort positive ting. Vi har merket oss at vektøkningen hos soldatrekruttene i Sverige har stoppet opp, sier Risvik.

– Norge har beholdt fiberandelen i maten fra 1961 og til i dag, mens middelhavslandene har gått fra et lavt fiberinntak til et enda lavere, sier Risvik. Han roser Ola og Kari for å spise mye rotgrønnsaker og bruke mye grovt mel i brødet.

– Samtidig har nordmenn beholdt en høy andel fisk i kosten, sier forskningsdirektøren.

Brekk smiler bredt

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) smiler bredt når han får presentert Risviks analyser i forbindelse med den store mat- og landbruksmessen i Berlin.

– Dette viser at diett, helse, mat og politikk henger nøye sammen. Landene som har en sterk styring av landbrukspolitikken kommer altså best ut, mens det liberale frislippet fører til at folk kjøper de rimeligste og mest skadelige matvarene. Den nøkterne norske innrammede landbrukspolitikken er altså en klar fordel for folkehelsen i Norge, sier Brekk.

– Den nordiske maten er altså overlegen det middelhavslandene har å by på. Det er ikke for ingenting at vi har tatt mål av oss å gjøre Norden til en matregion i verdens mesterliga. Jeg har i tillegg et mål om at Norge skal bli det mest betydningsfulle matlandet i denne regionen, sier Brekk.

Verdiskapning

Einar Risvik oppfordrer næringsmiddelindustrien i Norge til å tilrettelegge norske råvarer bedre.

– Ingrediensene til lapskaus bør for eksempel være ferdig oppskåret i terninger slik at middagen kan være ferdig på et kvarter i stedet for halvannen time, sier forskningslederen.

– Også kålrot og rødbeter bør være tilrettelagt for moderne konsum, legger Risvik til.

Den norske landbruksministeren er helt enig.

– Vi må legge til rette for mer lettvinte måltider basert på sunne norske råvarer. Her ligger det også gode muligheter for verdiskapning, sier Brekk. (ANB)