Det viser en ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning ved universitetet i Oslo.

– Bemanningsselskapene åpner dørene til arbeidslivet for innvandrere. I vikariater får de vist hva de kan, og de skaffer seg referanser, sier fagsjef Even Hagelien NHO Service, som organiserer bemanningsselskapene i Norge.

Arbeidsløsheten blant innvandrere er tre ganger så høy som blant etniske nordmenn, og innvandrere fra ikke-vestlige land har størst problemer med å skaffe seg jobb.

– Jobb er helt sentralt for en vellykket integrering, og her har bemanningsbransjen en viktig rolle, sier Hagelien til oppdragsfinansierte nyhetsbyrået og Newswire (NW).

Vellykket prosjekt

– Vi har rekruttert minst 300 godt kvalifiserte ikke-vestlige innvandrere som ikke hadde klart å skaffe seg jobb på egenhånd, sier Joshua Ruzibiza til NW.

Han har i to år ledet et prosjekt i Grenlandsområdet i Telemark for å få flere kvalifiserte innvandrere i jobb.

– I løpet av ett år har mer enn hundre av dem vært i arbeid, i kortere eller lengre vikariater, sier Ruzibiza.

Ruzibiza, som kommer fra Rwanda og har oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, mener suksessen skyldes et vellykket trekantsamarbeid mellom Nav, private arbeidsgivere og bemanningsselskapet Adecco.

Så vellykket har prosjektet vært at Adecco i løpet av 2010 vil starte opp et tilsvarende prosjekter i flere andre byer.

Ikke rasisme

– Det er urealistisk å tro at Nav alene kan klare å få flere innvandrere i arbeid. Nav sørger for at folk får de ytelser de har krav på og kurs hvis de trenger det. Men du må ha arbeidsgiverne på din side for å lykkes med integrering i arbeidslivet, sier Ruzibiza.

Koblingen lykkes best hos arbeidsgivere Adecco har et godt og etablert kundeforhold til.

– De vet at vi sender dem folk som både er kvalifisert og motivert for jobben. Det skaper trygghet hos arbeidsgivere som skal bruke innvandrere for første gang, sier Ruzibiza, som ikke er enig i at norske arbeidsgivere diskriminerer innvandrere:

– Mitt inntrykk er at norske arbeidsgivere er utrygge på det de ikke kjenner og skeptiske til folk de ikke vet nok om. Dette kan være en helt legitim skepsis. Hvis en jobbsøker ikke har noen norske arbeidsreferanser, har en utdanning man ikke kjenner til, er ny i landet og snakker dårlig norsk, er det klart mange arbeidsgivere blir usikre, sier prosjektleder Joshua Ruzibiza. (ANB)

Det viser en ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning ved universitetet i Oslo.

– Bemanningsselskapene åpner dørene til arbeidslivet for innvandrere. I vikariater får de vist hva de kan, og de skaffer seg referanser, sier fagsjef Even Hagelien NHO Service, som organiserer bemanningsselskapene i Norge.

Arbeidsløsheten blant innvandrere er tre ganger så høy som blant etniske nordmenn, og innvandrere fra ikke-vestlige land har størst problemer med å skaffe seg jobb.

– Jobb er helt sentralt for en vellykket integrering, og her har bemanningsbransjen en viktig rolle, sier Hagelien til oppdragsfinansierte nyhetsbyrået og Newswire (NW).

Vellykket prosjekt

– Vi har rekruttert minst 300 godt kvalifiserte ikke-vestlige innvandrere som ikke hadde klart å skaffe seg jobb på egenhånd, sier Joshua Ruzibiza til NW.

Han har i to år ledet et prosjekt i Grenlandsområdet i Telemark for å få flere kvalifiserte innvandrere i jobb.

– I løpet av ett år har mer enn hundre av dem vært i arbeid, i kortere eller lengre vikariater, sier Ruzibiza.

Ruzibiza, som kommer fra Rwanda og har oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, mener suksessen skyldes et vellykket trekantsamarbeid mellom Nav, private arbeidsgivere og bemanningsselskapet Adecco.

Så vellykket har prosjektet vært at Adecco i løpet av 2010 vil starte opp et tilsvarende prosjekter i flere andre byer.

Ikke rasisme

– Det er urealistisk å tro at Nav alene kan klare å få flere innvandrere i arbeid. Nav sørger for at folk får de ytelser de har krav på og kurs hvis de trenger det. Men du må ha arbeidsgiverne på din side for å lykkes med integrering i arbeidslivet, sier Ruzibiza.

Koblingen lykkes best hos arbeidsgivere Adecco har et godt og etablert kundeforhold til.

– De vet at vi sender dem folk som både er kvalifisert og motivert for jobben. Det skaper trygghet hos arbeidsgivere som skal bruke innvandrere for første gang, sier Ruzibiza, som ikke er enig i at norske arbeidsgivere diskriminerer innvandrere:

– Mitt inntrykk er at norske arbeidsgivere er utrygge på det de ikke kjenner og skeptiske til folk de ikke vet nok om. Dette kan være en helt legitim skepsis. Hvis en jobbsøker ikke har noen norske arbeidsreferanser, har en utdanning man ikke kjenner til, er ny i landet og snakker dårlig norsk, er det klart mange arbeidsgivere blir usikre, sier prosjektleder Joshua Ruzibiza. (ANB)