Brutalt for noen
Det har vært mye snakk om at vi ikke har et brutalt arbeidsliv i det siste, men likevel høyt sykefravær. Saken er vel at arbeidslivet oppleves brutalt av noen, for andre ikke.
stig.christensen@lomedia.no
Ledende næringslivsfolk og samfunnstopper har i det siste lagt stor vekt på at vi har et gode forhold rundt om på bedriftene. Arbeidslivet er ikke brutalisert. De finner det lite forenlig med at vi har et sykefravær på rundt 7 prosent. Men bildet er sammensatt. Det er ikke noe enten - eller.
Tallet på uføretrygdede øker med rundt 3000 hvert år. Nå har vi 350 000 uføretrygdede i Norge. Uførhet som kan knyttes til yrkesskade har økt med 50 prosent fra 1998 til 2007. De bransjene som rammes hardest er varehandel, hotell og restaurant, helse og annen omsorgstjeneste, industri, transport, undervisning og bygg og anlegg. Et uttrykk for et brutalisert arbeidsliv i disse bransjene?
Brutalisering av arbeidslivet hører svært ofte sammen med utrygghet, stress, liten innflytelse over jobben og fysisk tunge løft. Det siste gjelder ikke minst innen omsorg. Når det gjelder det første, utrygghet, har det ofte nær sammenheng med tilknytningen til arbeidslivet. De som er midlertidig ansatte, tilkallingsvakter eller ansatte på et eller annet prosjekt kan oppleve et stort savn etter trygge rammer. De har behov for å vite at den samme stabile lønna kommer inn på konto hver måned. Men sånn er det ikke, ikke for dem.
Michella Maria Jensen, sekretær i Oslo og Akershus Hotell- og Restaurantarbeiderforening, skriver i siste Magasinet for fagorganiserte om «arbeidslivets underklasse». Hun sikter til det store antallet ekstra-, tilkallings- og ringehjelper innen hotellbransjen. «En profittorientert og kynisk hotellbransje har nå funnet en ny vei for å unngå Arbeidsmiljølovens regler: bortsetting av arbeid», skriver hun og forklarer at hoteller setter ut hele husøkonomiavdelingen til eksterne firmaer.
Den harde virkeligheten for disse arbeidstakerne blir at de må ta imot den stillingen de blir tilbudt i det nye firmaet. Vi snakker her værelsesbetjenter, i stor grad ufaglærte kvinner, ansatte med fremmedkulturell bakgrunn. Disse ekstrahjelpere og deltidsansatte må i stor grad ta imot den stillingen de blir tilbudt i det nye selskapet. De blir i praksis «rettsløse» i forhold til Arbeidsmiljølovens regler om stillingsvern. Alternativet ville vært arbeidsledighetstrygd eller sosialhjelp.
For de aktuelle arbeidstakerne har tiden de får til å vaske et hotellrom gått dramatisk ned. Før hadde stuepikene 25 minutter til å klargjøre et avreiserom, nå har de 16, ifølge Jensen. Representerer en slik situasjon i arbeidslivet en brutalisering for disse menneskene? Det er greit for oss som ikke føler oss som offer for denne slags press å si at andre heller ikke er i en slik situasjon, men jeg tror jeg vil kvie meg ganske mye for å friskmelde hele arbeidslivet.
Mange bedrifter ser seg tjent med en modell med en kjerne av folk i faste stillinger og et stort B-lag av midlertidige ansatte som sirkulerer mellom usikre stillinger, gjerne avbrutt av perioder med ledighet.
Disse menneskene har dårligere mulighet for kompetanseutvikling, dårligere lønnsutvikling, små muligheter for å få lån og de vil være mer utsatt for stress og helseplager enn andre arbeidstakere.
Dessuten vil det være langt vanskeligere for disse arbeidstakere å si fra om uakseptable arbeidsforhold. De sitter på alle måter i en mer utsatt posisjon, og må vokte seg vel for å trå feil. Noen kaller det fleksibilitet, andre kaller det brutalisering. Kanskje er det begge deler, fleksibilitet for arbeidsgiver, brutalisering for arbeidstakeren.
Det er stadig grunn til å minne om at 5 – 10 prosent av arbeidstakerne står for 80 prosent av sykefraværet. Det er disse menneskene som på alle måter befinner seg i den tøffeste situasjonen i arbeidslivet. I denne sammenheng er det også relevant å minne om at det er en vekst av lettere psykiske lidelser i arbeidsstyrken. Skal vi slutte å bruke brutalisering om arbeidslivet, må også dette mindretallet sikres akseptable arbeidsforhold.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.
Mads Tindvik
Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
Leif Martin Kirknes
450 Widerøe-piloter bytter fagforbund
Debatt
Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)
Emmie Olivia Kristiansen
«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk
FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.
Roy Ervin Solstad