Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

I likhet med en rekke europeiske land sliter også Danmark med store underskudd. Før eller siden må regningen betales. Men skal vi tro Ugebrevet A4 nekter danskene å bruke øksa på de offentlige tjenestene. De vil heller betale mer skatt.

Undersøkelsen Ugebrevet A4 har fått gjennomført viser at bare en av åtte vil kutte i velferden for å dekke statens underskudd. Den løsningen flest slutter opp om er å øke skattenivået. Av de spurte svarer 43 prosent at høyere skatt er den beste måten å rette opp underskuddet. En annen løsning som fire av ti stiller seg bak, er brukerbetaling av enkelte offentlige tjenester.

”Den offentlige sektor rører du bare ikke ved. Det er hjertebarnet og definisjonen på Danmark”, sier professor Møller Hansen i en kommentar til undersøkelsen. Også her hjemme har vi en rekke målinger som viser at folk er villige til å betale mer i skatt hvis de er trygge på at pengene gir bedre skole, helse og omsorg. Og i likhet med i Danmark er det bred politisk oppslutning om selve grunntanken – at vi skal ta vare på hverandre gjennom en aktiv stat. Mye av den politiske av debatten går rundt organiseringen av dette tilbudet. Skal det skje gjennom private løsninger finansiert av offentlige midler, eller håndteres av en sterk offentlig sektor?

Den norske rødgrønne regjeringen valgte i sin første Soria Moria-erklæring å love at skattenivået skal ligge fast i stortingsperioden. Den garantien ble gjentatt i fjor. En tilsvarende forsikring har bidratt til at den danske blå regjeringen har overlevd det ene valget etter det andre. Men med store underskudd og en kraftig underfinansiert offentlig sektor – rundt 95 milliarder kroner i år, må det snart tas noen alvorlige valg. Signalene fra de danske regjeringspartiene er at økte skatter ikke er vegen å gå. Også statsminister Jens Stoltenberg har stått fast på at skattenivået skal ligge fast.

Begrunnelsen for et slikt standpunkt kan være frykten for at økt skattenivå vil ramme konkurranseevne og arbeidsplasser, og slik virke mot sin hensikt. Eller så tror man ikke på det velgerne sier i meningsmålinger og frykter valgnederlag. Frykt er ikke noe godt utgangspunkt for å berge den nordiske velferdsmodellen. Politikerne må vise mot og handlekraft skal velferdsstaten overleve.

Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

I likhet med en rekke europeiske land sliter også Danmark med store underskudd. Før eller siden må regningen betales. Men skal vi tro Ugebrevet A4 nekter danskene å bruke øksa på de offentlige tjenestene. De vil heller betale mer skatt.

Undersøkelsen Ugebrevet A4 har fått gjennomført viser at bare en av åtte vil kutte i velferden for å dekke statens underskudd. Den løsningen flest slutter opp om er å øke skattenivået. Av de spurte svarer 43 prosent at høyere skatt er den beste måten å rette opp underskuddet. En annen løsning som fire av ti stiller seg bak, er brukerbetaling av enkelte offentlige tjenester.

”Den offentlige sektor rører du bare ikke ved. Det er hjertebarnet og definisjonen på Danmark”, sier professor Møller Hansen i en kommentar til undersøkelsen. Også her hjemme har vi en rekke målinger som viser at folk er villige til å betale mer i skatt hvis de er trygge på at pengene gir bedre skole, helse og omsorg. Og i likhet med i Danmark er det bred politisk oppslutning om selve grunntanken – at vi skal ta vare på hverandre gjennom en aktiv stat. Mye av den politiske av debatten går rundt organiseringen av dette tilbudet. Skal det skje gjennom private løsninger finansiert av offentlige midler, eller håndteres av en sterk offentlig sektor?

Den norske rødgrønne regjeringen valgte i sin første Soria Moria-erklæring å love at skattenivået skal ligge fast i stortingsperioden. Den garantien ble gjentatt i fjor. En tilsvarende forsikring har bidratt til at den danske blå regjeringen har overlevd det ene valget etter det andre. Men med store underskudd og en kraftig underfinansiert offentlig sektor – rundt 95 milliarder kroner i år, må det snart tas noen alvorlige valg. Signalene fra de danske regjeringspartiene er at økte skatter ikke er vegen å gå. Også statsminister Jens Stoltenberg har stått fast på at skattenivået skal ligge fast.

Begrunnelsen for et slikt standpunkt kan være frykten for at økt skattenivå vil ramme konkurranseevne og arbeidsplasser, og slik virke mot sin hensikt. Eller så tror man ikke på det velgerne sier i meningsmålinger og frykter valgnederlag. Frykt er ikke noe godt utgangspunkt for å berge den nordiske velferdsmodellen. Politikerne må vise mot og handlekraft skal velferdsstaten overleve.