Slik sammenfatter utvalgsleder Einar Steensnæs oppdraget med å utrede maktforholdene i Mat-Norge.

– Hvis du avkler all den politiske retorikken, er det disse to spørsmålene det handler om, sier Steensnæs, som på oppdrag fra tre departement skal lede arbeidet med å kartlegge makt og konkurranseforhold i verdikjeden for mat.

Den tidligere statsråden og parlamentariske lederen i Kristelig Folkeparti skal lede utvalget som består av åtte kvinner og sju menn som alle representerer ulike interesser i matvarekjeden.

Bred kartlegging

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) understreker at det er første gang man gjennomfører en så bred gjennomgang av hele verdikjeden fra bonden og fiskeren i den ene enden til forbrukeren i den andre.

– Utvalget skal foreslå tiltak som kan ta vare på forbrukernes interesser i pris, kvalitet og vareutvalg. Vi er svært opptatt av å få åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden. Vi ønsker også å sikre en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll og effektiv bruk av samfunnets ressurser, sier Brekk.

Konsentrasjon

For 20 år siden var over halvparten av norske kjøpmenn utenfor de fire store kjedene. Nå kontrollerer de fire store dagligvarekjedene 99,3 prosent av markedet. Tilsvarende er det to kjeder som deler kioskmarkedet mellom seg, mens en kjede er enerådende på bensinkioskhandel i Statoil, Esso og Shell.

– Vi står overfor et særdeles lukket system. Det er en sektor der vi ikke kjenner forutsetningene i forhandlingssystemet mellom leverandører og matvarekjeder som avtaler bonus- og rabattordninger. Utvalget må se på om et slikt samarbeid kommer alle til gode, sier Brekk.

Markedsføring

Han viser til at gjennomsnittsbonden har årsinntekter på 175.000 kroner, mens den gjennomsnittlige daglige lederen i en Rema-butikk tar ut 2 millioner kroner i lønn og godtgjørelser i året. Brekk viser også til en rapport fra PEA Consulting der merkevareleverandøren sier de ikke aner hva som skjer med de mellom 3 og 5 milliarder kronene de sprøyter inn i kjedene til markedsføring.

Egne merkevarer

Et annet stort spørsmål utvalget skal svare på er konsekvensene av at matvarekjedene i stadig større grad produserer og selger matvarer under egne merkevarer. I fjor økte omsetningen av egne merkevarer med 20 prosent, og utgjorde 11 prosent av totalomsetningen - eller 16 milliarder kroner. Kjedene har et uttalt mål å øke omsetningen av egne merkevarer. Utvalget må svare på om de i så fall går på bekostning av matmangfoldet i Norge.

– Jeg håper utvalget går dypt inn i denne problematikken. Det er viktig å få avklart om dette tjener forbrukerne slik kjedene hevder. Svarene er ikke gitt på forhånd, sier forbrukerminister Audun Lysbakken.

Betent område

Utvalget har frist på seg til 1. november med å levere sin rapport. Lederen i Norges Bondelag Nils T. Bjørke har store forventninger til utvalget.

– Utvalgets arbeid vil få stor betydning fordi det handler om maktforholdet i verdikjeden for mat. Jeg håper de får anledning til å gå dypt inn i materien, for kjedemakta er et betent område, sier Bjørke. (ANB-NTB)

Slik sammenfatter utvalgsleder Einar Steensnæs oppdraget med å utrede maktforholdene i Mat-Norge.

– Hvis du avkler all den politiske retorikken, er det disse to spørsmålene det handler om, sier Steensnæs, som på oppdrag fra tre departement skal lede arbeidet med å kartlegge makt og konkurranseforhold i verdikjeden for mat.

Den tidligere statsråden og parlamentariske lederen i Kristelig Folkeparti skal lede utvalget som består av åtte kvinner og sju menn som alle representerer ulike interesser i matvarekjeden.

Bred kartlegging

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) understreker at det er første gang man gjennomfører en så bred gjennomgang av hele verdikjeden fra bonden og fiskeren i den ene enden til forbrukeren i den andre.

– Utvalget skal foreslå tiltak som kan ta vare på forbrukernes interesser i pris, kvalitet og vareutvalg. Vi er svært opptatt av å få åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden. Vi ønsker også å sikre en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll og effektiv bruk av samfunnets ressurser, sier Brekk.

Konsentrasjon

For 20 år siden var over halvparten av norske kjøpmenn utenfor de fire store kjedene. Nå kontrollerer de fire store dagligvarekjedene 99,3 prosent av markedet. Tilsvarende er det to kjeder som deler kioskmarkedet mellom seg, mens en kjede er enerådende på bensinkioskhandel i Statoil, Esso og Shell.

– Vi står overfor et særdeles lukket system. Det er en sektor der vi ikke kjenner forutsetningene i forhandlingssystemet mellom leverandører og matvarekjeder som avtaler bonus- og rabattordninger. Utvalget må se på om et slikt samarbeid kommer alle til gode, sier Brekk.

Markedsføring

Han viser til at gjennomsnittsbonden har årsinntekter på 175.000 kroner, mens den gjennomsnittlige daglige lederen i en Rema-butikk tar ut 2 millioner kroner i lønn og godtgjørelser i året. Brekk viser også til en rapport fra PEA Consulting der merkevareleverandøren sier de ikke aner hva som skjer med de mellom 3 og 5 milliarder kronene de sprøyter inn i kjedene til markedsføring.

Egne merkevarer

Et annet stort spørsmål utvalget skal svare på er konsekvensene av at matvarekjedene i stadig større grad produserer og selger matvarer under egne merkevarer. I fjor økte omsetningen av egne merkevarer med 20 prosent, og utgjorde 11 prosent av totalomsetningen - eller 16 milliarder kroner. Kjedene har et uttalt mål å øke omsetningen av egne merkevarer. Utvalget må svare på om de i så fall går på bekostning av matmangfoldet i Norge.

– Jeg håper utvalget går dypt inn i denne problematikken. Det er viktig å få avklart om dette tjener forbrukerne slik kjedene hevder. Svarene er ikke gitt på forhånd, sier forbrukerminister Audun Lysbakken.

Betent område

Utvalget har frist på seg til 1. november med å levere sin rapport. Lederen i Norges Bondelag Nils T. Bjørke har store forventninger til utvalget.

– Utvalgets arbeid vil få stor betydning fordi det handler om maktforholdet i verdikjeden for mat. Jeg håper de får anledning til å gå dypt inn i materien, for kjedemakta er et betent område, sier Bjørke. (ANB-NTB)