Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

– Vi snakker om en ny avtale om inkludering i arbeidslivet. Men her mangler en viktig gruppe som part i forhandlingene, og det er de som alle skal ivareta. De som har ramlet ut av jobb, sliter med å holde seg i jobb eller står på utsiden og ønsker seg inn i jobb, sier landsleder Anne Grethe Klunderud i Mental Helse til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Arbeidstakerorganisasjoner ikke nok

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) burde representert denne gruppa som part i forhandlingene, mener Klunderud.

– FFO har samme rolle i forhold til brukerorganisasjonene sine som LO har til sine underorganisasjoner. FFO er også en sammenslutning og et demokratisk organ, og har i så måte like stor signeringsrett som en part fra arbeidslivet. Det handler bare om organiseringen av forhandlingene, om å gjøre det mulig, sier Klunderud.

– Men holder det ikke at nettopp arbeidstakerorganisasjonene er representert?

– Nei, det gjør ikke det. Vi har undersøkelser som viser at psykisk syke i arbeidslivet har lite kontakt med tillitsvalgtapparatet. FFO burde vært en like naturlig del av forhandlingene som LO. Det er underlig at denne gruppa stenges ute og at det ikke er noen interesse for kunnskapen til alle arbeidstakerne som sliter psykisk eller med andre helseutfordringer. Disse menneskene har jo nettopp kunnskapen om hva det er som egentlig skal til for at de skal få en ålreit hverdag, sier Klunderud.

«Antikvariske holdninger»

Klunderud mener den manglende interessen handler om «antikvariske holdninger».

– Det handler om holdninger til hvem som innehar kunnskap og hvordan man definerer eksperter. Selv om brukermedvirkning nå er opplest og vedtatt på alle nivåer, så viser det seg gang på gang at når det kommer til praksis gjennomføres det ikke, sier Klunderud.

Klunderud påpeker at det nærmeste noen fra brukermiljøer har kommet IA-forhandlingene, er rollen som referansepersoner.

– Men når ekspertene skal nedsettes, da glimrer de med sitt fravær. Det sier ganske mye om hvilken verdi brukerkunnskapen reelt sett har i de høye korridorer. Det er veldig langt mellom ord og handling, sier Klunderud.

Hun viser også til Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport SaLDO 2009. Der heter det blant annet:

«Fraværet av funksjonshemmede og etniske minoriteter i politiske verv så vel som i andre maktposisjoner i samfunnet, er en av årsakene til at viktige saker på ulike politikkområder forblir usynlige i den offentlige debatten. Problemstillinger som høy arbeidsledighet blant funksjonshemmede og manglende universell utforming oppfattes i stor grad som interessegruppepolitikk for spesielt interesserte, og ble viet liten oppmerksomhet i årets valgkamp. Det er behov for holdningsendringer i det etablerte politiske miljøet».

Regjeringen og partene i arbeidslivet ble enige om en ny IA-avtale onsdag. (ANB)

Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

– Vi snakker om en ny avtale om inkludering i arbeidslivet. Men her mangler en viktig gruppe som part i forhandlingene, og det er de som alle skal ivareta. De som har ramlet ut av jobb, sliter med å holde seg i jobb eller står på utsiden og ønsker seg inn i jobb, sier landsleder Anne Grethe Klunderud i Mental Helse til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Arbeidstakerorganisasjoner ikke nok

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) burde representert denne gruppa som part i forhandlingene, mener Klunderud.

– FFO har samme rolle i forhold til brukerorganisasjonene sine som LO har til sine underorganisasjoner. FFO er også en sammenslutning og et demokratisk organ, og har i så måte like stor signeringsrett som en part fra arbeidslivet. Det handler bare om organiseringen av forhandlingene, om å gjøre det mulig, sier Klunderud.

– Men holder det ikke at nettopp arbeidstakerorganisasjonene er representert?

– Nei, det gjør ikke det. Vi har undersøkelser som viser at psykisk syke i arbeidslivet har lite kontakt med tillitsvalgtapparatet. FFO burde vært en like naturlig del av forhandlingene som LO. Det er underlig at denne gruppa stenges ute og at det ikke er noen interesse for kunnskapen til alle arbeidstakerne som sliter psykisk eller med andre helseutfordringer. Disse menneskene har jo nettopp kunnskapen om hva det er som egentlig skal til for at de skal få en ålreit hverdag, sier Klunderud.

«Antikvariske holdninger»

Klunderud mener den manglende interessen handler om «antikvariske holdninger».

– Det handler om holdninger til hvem som innehar kunnskap og hvordan man definerer eksperter. Selv om brukermedvirkning nå er opplest og vedtatt på alle nivåer, så viser det seg gang på gang at når det kommer til praksis gjennomføres det ikke, sier Klunderud.

Klunderud påpeker at det nærmeste noen fra brukermiljøer har kommet IA-forhandlingene, er rollen som referansepersoner.

– Men når ekspertene skal nedsettes, da glimrer de med sitt fravær. Det sier ganske mye om hvilken verdi brukerkunnskapen reelt sett har i de høye korridorer. Det er veldig langt mellom ord og handling, sier Klunderud.

Hun viser også til Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport SaLDO 2009. Der heter det blant annet:

«Fraværet av funksjonshemmede og etniske minoriteter i politiske verv så vel som i andre maktposisjoner i samfunnet, er en av årsakene til at viktige saker på ulike politikkområder forblir usynlige i den offentlige debatten. Problemstillinger som høy arbeidsledighet blant funksjonshemmede og manglende universell utforming oppfattes i stor grad som interessegruppepolitikk for spesielt interesserte, og ble viet liten oppmerksomhet i årets valgkamp. Det er behov for holdningsendringer i det etablerte politiske miljøet».

Regjeringen og partene i arbeidslivet ble enige om en ny IA-avtale onsdag. (ANB)