CHRISTINA HALVORSEN

– Kvinnedagen er absolutt like aktuell nå som for 100 år siden, da den ble innstiftet. Utviklingen i likestillingsdebatten viser dette tydeligere og tydeligere, se bare på den siste tidens angrep fra høyresiden, sier likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han sikter blant annet til Høyres kvinnepolitiske leder Linda Cathrine Hofstad Helleland som for noen uker siden uttalte at Norge ikke trenger likestillingskamp i 2010.

– Dette viser at vi står overfor reelle veivalg. Der jeg ønsker å gå videre, ønsker høyresiden å skru klokken tilbake. En del av min jobb er å advare mot å gå feil vei, sier Lysbakken.

Skjev maktfordeling

Selv om kvinnekampen har kommet langt de siste 30-40 årene, er det fortsatt viktig å markere dagen, fastholder Lysbakken.

– Den skjeve maktfordelingen mellom kjønnene som har eksistert i århundrer er ikke visket ut. Både den politiske makten og den økonomiske makten er fortsatt skjevfordelt. Menn eier de største verdiene og har mest makt, påpeker likestillingsministeren.

– Vi har også en lang vei å gå når det gjelder likestilling i familien. Det handler om menns rett til å bli tatt på alvor som omsorgspersoner og kvinners rett til å bli tatt på alvor i arbeidslivet, sier han.

Lysbakken viser også til at menns vold mot kvinner fortsatt har et stort omfang.

– Selv om de fleste menn ikke slår, så er menns vold mot kvinner fortsatt et alvorlig problem, og det forekommer i ulike deler av befolkningen. Jeg er opptatt av å bekjempe denne volden, sier Lysbakken.

Ministeren sier det også er avgjørende å støtte opp om kvinnefrigjøring i innvandrergruppene.

– Vi må få flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet, og vi må ha fokus på menneskets frie valg, det være seg klesstil eller jobb. Likestilling er et ufravikelig prinsipp for meg, og vi skal være kompromissløse i møtet med alle hva angår likestilling. De beste tiltakene for minoritetskvinnene er de samme som for alle andre kvinner, og ingen kulturelle unnskyldninger skal hindre likestilling, understreker Lysbakken, som også er inkluderingsminister.

Likestilling er frihet

– Er det tungt å være likestillingsminister i en tid da mange blåser av markeringer som 8. mars?

– Nei, det er gøy og inspirerende, ikke minst det å være mannlig likestillingsminister. Nettopp det er også et viktig signal til menn, at likestilling angår oss alle. Likestilling er et stort frihetsprosjekt, som handler om at hver enkelt av oss skal kunne ta våre egne valg. Jeg tror for eksempel ingen mann ville valgt bort de rettighetene menn nå har fått innen familien. Det er ingen jeg får så mange henvendelser fra som fedre, som er bekymret for rettighetene etter for eksempel samlivsbrudd, sier Lysbakken.

Lysbakken mener det er nødvendig å blåse nytt liv i likestillingsdebatten og har derfor nylig oppnevnt et kvinnepanel som skal gi ham råd i det politiske arbeidet.

– Der har jeg bevisst invitert med mange unge kvinner. En av de største truslene mot likestillingsarbeidet i dag er nemlig nettopp at unge kvinner tror det ikke er mer å slåss for. Men de oppdager jo at det er det, når de blir mødre og skal kombinere familieliv med arbeidsliv. Da kommer virkeligheten som et sjokk på mange. Vi skal være klar over at hvis debatten stopper, forsvinner også det politiske handlingsrommet, sier Lysbakken, som også har satt ned et utvalg som skal lage en offentlig utredning om norsk likestillingspolitikk, sett i lys av livsløp, etnisitet og klasse.

Selv skal likestillingsministeren holde appell og gå i tog i Bergen under 8. mars-arrangementet der.

– Det er vel første gang det har vært en mannlig hovedtaler på 8. mars-markeringen i Bergen. Og det er jeg stolt av! (ANB)

CHRISTINA HALVORSEN

– Kvinnedagen er absolutt like aktuell nå som for 100 år siden, da den ble innstiftet. Utviklingen i likestillingsdebatten viser dette tydeligere og tydeligere, se bare på den siste tidens angrep fra høyresiden, sier likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han sikter blant annet til Høyres kvinnepolitiske leder Linda Cathrine Hofstad Helleland som for noen uker siden uttalte at Norge ikke trenger likestillingskamp i 2010.

– Dette viser at vi står overfor reelle veivalg. Der jeg ønsker å gå videre, ønsker høyresiden å skru klokken tilbake. En del av min jobb er å advare mot å gå feil vei, sier Lysbakken.

Skjev maktfordeling

Selv om kvinnekampen har kommet langt de siste 30-40 årene, er det fortsatt viktig å markere dagen, fastholder Lysbakken.

– Den skjeve maktfordelingen mellom kjønnene som har eksistert i århundrer er ikke visket ut. Både den politiske makten og den økonomiske makten er fortsatt skjevfordelt. Menn eier de største verdiene og har mest makt, påpeker likestillingsministeren.

– Vi har også en lang vei å gå når det gjelder likestilling i familien. Det handler om menns rett til å bli tatt på alvor som omsorgspersoner og kvinners rett til å bli tatt på alvor i arbeidslivet, sier han.

Lysbakken viser også til at menns vold mot kvinner fortsatt har et stort omfang.

– Selv om de fleste menn ikke slår, så er menns vold mot kvinner fortsatt et alvorlig problem, og det forekommer i ulike deler av befolkningen. Jeg er opptatt av å bekjempe denne volden, sier Lysbakken.

Ministeren sier det også er avgjørende å støtte opp om kvinnefrigjøring i innvandrergruppene.

– Vi må få flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet, og vi må ha fokus på menneskets frie valg, det være seg klesstil eller jobb. Likestilling er et ufravikelig prinsipp for meg, og vi skal være kompromissløse i møtet med alle hva angår likestilling. De beste tiltakene for minoritetskvinnene er de samme som for alle andre kvinner, og ingen kulturelle unnskyldninger skal hindre likestilling, understreker Lysbakken, som også er inkluderingsminister.

Likestilling er frihet

– Er det tungt å være likestillingsminister i en tid da mange blåser av markeringer som 8. mars?

– Nei, det er gøy og inspirerende, ikke minst det å være mannlig likestillingsminister. Nettopp det er også et viktig signal til menn, at likestilling angår oss alle. Likestilling er et stort frihetsprosjekt, som handler om at hver enkelt av oss skal kunne ta våre egne valg. Jeg tror for eksempel ingen mann ville valgt bort de rettighetene menn nå har fått innen familien. Det er ingen jeg får så mange henvendelser fra som fedre, som er bekymret for rettighetene etter for eksempel samlivsbrudd, sier Lysbakken.

Lysbakken mener det er nødvendig å blåse nytt liv i likestillingsdebatten og har derfor nylig oppnevnt et kvinnepanel som skal gi ham råd i det politiske arbeidet.

– Der har jeg bevisst invitert med mange unge kvinner. En av de største truslene mot likestillingsarbeidet i dag er nemlig nettopp at unge kvinner tror det ikke er mer å slåss for. Men de oppdager jo at det er det, når de blir mødre og skal kombinere familieliv med arbeidsliv. Da kommer virkeligheten som et sjokk på mange. Vi skal være klar over at hvis debatten stopper, forsvinner også det politiske handlingsrommet, sier Lysbakken, som også har satt ned et utvalg som skal lage en offentlig utredning om norsk likestillingspolitikk, sett i lys av livsløp, etnisitet og klasse.

Selv skal likestillingsministeren holde appell og gå i tog i Bergen under 8. mars-arrangementet der.

– Det er vel første gang det har vært en mannlig hovedtaler på 8. mars-markeringen i Bergen. Og det er jeg stolt av! (ANB)