Kirsti Falch-Nilsen

kirsti.falch-nilsen@anb.no

– Vi ser rett og slett at tiltakene virker, sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Håkon Haugli til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Nå kommer de første virkningene etter at den nye ordningen med bostøtte ble satt i verk 1. juli 2009. I Bodø har 198 flere husstander fått boligstøtte etter den nye ordningen, mens tallet er 3.500 for Oslo.

Før var det blant annet slik at du måtte være trygdet for å få bostøtte, og det var forskjellige krav til utforming og finansiering av boligen. Nå har disse reglene blitt enklere, og dermed har det fått flere brukere.

– Det forrige tilbudet traff ikke godt nok. Nå sier vi det så enkelt som at dersom du har lav inntekt og høye boligutgifter, så har du krav på boligstøtte, forklarer Haugli.

Kommunene

Den nye ordningen gjør at brukerne kan tjene opp mot 201.000 kroner i året, men likevel motta boligstøtte.

– Det er viktig med deltakelse i samfunnet, uavhengig av i hvor stor skala man kan delta. Vi vet at dersom en blir holdt utenfor i arbeidslivet, kan en også falle utenfor det sosiale livet. Jeg har blant annet snakket med en mor som stadig måtte flytte fordi hun ikke greide å betale husleien. Det igjen førte til at barnevernet ble kalt inn. Det er dramatisk at barn vokser opp uten et sted å bo, sier Haugli.

Vil nå flere

Det nye regelverket gjør at 50.000 flere husstander kan motta støtte. Så langt har 14.000 flere fått hjelp. Haugli utelukker ikke at mange som har krav på boligstøtte ikke benytter seg av tilbudet, rett og slett fordi de ikke vet om det.

– Hvis vi ser på bydel Gamle Oslo, som er en av de med mest markant økning, så vet vi at kommunen har vært flink til å informere om den nye ordningen. Han oppfordrer folk til å ta kontakt med kommunen.

– De fleste kommuner har et boligkontor hvor en kan få hjelp. Hvis ikke, er det mulig å ta kontakt med sosialkontoret. De vil uansett veilede deg videre, sier Haugli.

Betaler ikke husleien

Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, sier det er viktig å presisere at staten ikke dekker hele husleien til folk med dårlig råd, men at bostøtten er rettet mot dem som har høye boutgifter og lave inntekter.

– Man må uansett betale for seg. Men vi frigjør midler i kommunene, slik at de kan konsentrere seg om andre utfordringer, sier Helga Pedersen til ANB.

At 50.000 husstander kan få hjelp, gjør at staten punger ut med 3,5 milliarder kroner.

– Det er mye penger?

– Ja, men staten har råd til dette. Dette er et effektivt og helt nødvendig tiltak i kampen mot fattigdom. Dette er et løft som vi lover å fortsette med så lenge vi sitter i regjering, sier Håkon Haugli. (ANB)

Kirsti Falch-Nilsen

kirsti.falch-nilsen@anb.no

– Vi ser rett og slett at tiltakene virker, sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Håkon Haugli til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Nå kommer de første virkningene etter at den nye ordningen med bostøtte ble satt i verk 1. juli 2009. I Bodø har 198 flere husstander fått boligstøtte etter den nye ordningen, mens tallet er 3.500 for Oslo.

Før var det blant annet slik at du måtte være trygdet for å få bostøtte, og det var forskjellige krav til utforming og finansiering av boligen. Nå har disse reglene blitt enklere, og dermed har det fått flere brukere.

– Det forrige tilbudet traff ikke godt nok. Nå sier vi det så enkelt som at dersom du har lav inntekt og høye boligutgifter, så har du krav på boligstøtte, forklarer Haugli.

Kommunene

Den nye ordningen gjør at brukerne kan tjene opp mot 201.000 kroner i året, men likevel motta boligstøtte.

– Det er viktig med deltakelse i samfunnet, uavhengig av i hvor stor skala man kan delta. Vi vet at dersom en blir holdt utenfor i arbeidslivet, kan en også falle utenfor det sosiale livet. Jeg har blant annet snakket med en mor som stadig måtte flytte fordi hun ikke greide å betale husleien. Det igjen førte til at barnevernet ble kalt inn. Det er dramatisk at barn vokser opp uten et sted å bo, sier Haugli.

Vil nå flere

Det nye regelverket gjør at 50.000 flere husstander kan motta støtte. Så langt har 14.000 flere fått hjelp. Haugli utelukker ikke at mange som har krav på boligstøtte ikke benytter seg av tilbudet, rett og slett fordi de ikke vet om det.

– Hvis vi ser på bydel Gamle Oslo, som er en av de med mest markant økning, så vet vi at kommunen har vært flink til å informere om den nye ordningen. Han oppfordrer folk til å ta kontakt med kommunen.

– De fleste kommuner har et boligkontor hvor en kan få hjelp. Hvis ikke, er det mulig å ta kontakt med sosialkontoret. De vil uansett veilede deg videre, sier Haugli.

Betaler ikke husleien

Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, sier det er viktig å presisere at staten ikke dekker hele husleien til folk med dårlig råd, men at bostøtten er rettet mot dem som har høye boutgifter og lave inntekter.

– Man må uansett betale for seg. Men vi frigjør midler i kommunene, slik at de kan konsentrere seg om andre utfordringer, sier Helga Pedersen til ANB.

At 50.000 husstander kan få hjelp, gjør at staten punger ut med 3,5 milliarder kroner.

– Det er mye penger?

– Ja, men staten har råd til dette. Dette er et effektivt og helt nødvendig tiltak i kampen mot fattigdom. Dette er et løft som vi lover å fortsette med så lenge vi sitter i regjering, sier Håkon Haugli. (ANB)