NINA JOHNSRUD og STURLA SMÁRI HANSSEN

Særlig når domstolen mener det er gjentakelsesfare for å begå ny, alvorlig kriminalitet.

– Også asylsøkere reagerer mot at noen få misbruker asylinstituttet til å begå kriminalitet i Norge. Det skader ofrene, alle andre asylsøkere og undergraver asylinstituttet. Hvis det er utsikter til en relativ snarlig retur kan de holdes inne i lukkede mottak, sier Sylo Taraku, konstituert generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) til Dagsavisen.

Lovendring må til

– Politiets hodepine er de ureturnerbare; kriminelle utlendinger og tidligere asylsøkere som ikke kan sendes ut – og som det ikke er utsikter til snarlig retur for. De kan ikke sperres inne på livstid, men det er viktig å forhandle fram returavtaler med de aktuelle landene, sier Taraku.

Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet går inn for at kriminelle som er besluttet utvist interneres mens de venter på uttransportering.

– For å frihetsberøve utlendinger som har sonet dommen ferdig og er i en utsendelsesprosess, trengs ytterligere hjemler i Utlendingsloven. Regjeringen vil jobbe for at denne lovendringen skjer raskt. Jeg er ganske utålmodig for å få dette til, sier Lønseth.

Soning i hjemlandet

Han mener likevel at det beste er direkteretur til hjemlandet fra fengselet etter soning, eller enda bedre – at straffen sones i hjemlandet når dommen er falt.

– Alle land må etter folkeretten ta imot sine egne borgere. Problemet er å avklare identiteten så godt at tvangsmessig hjemsendelse er mulig. Da må vi ha regler for at de kan frihetsberøves, sier den tidligere statsadvokaten.

Regjeringen har i år bevilget 30 millioner kroner til å få fortgang i identitetsarbeidet. Men enkelte land, som Iran, aksepterer ikke å ta imot egne borgere som tvinges til å reise hjem, selv om identiteten er avklart. I andre land er soningsforholdene så dårlige at Norge neppe kan forsvare å overføre kriminelle til soning der.

Også Heikki Holmås (SV), som leder kommunalkomiteen på Stortinget, mener det er et problem hvis de som er dømt for narkotikasalg eller voldtekt dukker opp igjen på gata etter endt soning.

– Utlendinger som har begått grove kriminelle handlinger og skal utvises, må umiddelbart gripes fatt i det øyeblikket de løslates og kjøres rett til lukkede mottak som Trandum. Så får de sitte der til identiteten er avklart og reisedokumentene er på plass, sier han.

Politisommel

Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter er imidlertid negativ til Rohdes forslag og mener konsekvensen er én rettsstat for nordmenn, og en annen for utenlandske borgere. Venstres leder Trine Schei Grande støtter heller ikke lukkede mottak og kaller det internering.

– Problemet er sommel i systemet og at identitetsarbeidet, selve nøkkelen til effektiv asylpolitikk, er nedprioritert i politiet. Identiteten burde kunne avklares raskt selv med pass i do og bortslipte fingertupper, sier Schei Grande.

Politiinspektør Hanne Kristin Rohde er glad for responsen hun har fått etter Dagsavisens oppslag tirsdag, både fra aktører utenfra og internt.

– Jeg beskriver bare den virkeligheten jeg ser fra midt ståsted, sier hun. (ANB)

NINA JOHNSRUD og STURLA SMÁRI HANSSEN

Særlig når domstolen mener det er gjentakelsesfare for å begå ny, alvorlig kriminalitet.

– Også asylsøkere reagerer mot at noen få misbruker asylinstituttet til å begå kriminalitet i Norge. Det skader ofrene, alle andre asylsøkere og undergraver asylinstituttet. Hvis det er utsikter til en relativ snarlig retur kan de holdes inne i lukkede mottak, sier Sylo Taraku, konstituert generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) til Dagsavisen.

Lovendring må til

– Politiets hodepine er de ureturnerbare; kriminelle utlendinger og tidligere asylsøkere som ikke kan sendes ut – og som det ikke er utsikter til snarlig retur for. De kan ikke sperres inne på livstid, men det er viktig å forhandle fram returavtaler med de aktuelle landene, sier Taraku.

Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet går inn for at kriminelle som er besluttet utvist interneres mens de venter på uttransportering.

– For å frihetsberøve utlendinger som har sonet dommen ferdig og er i en utsendelsesprosess, trengs ytterligere hjemler i Utlendingsloven. Regjeringen vil jobbe for at denne lovendringen skjer raskt. Jeg er ganske utålmodig for å få dette til, sier Lønseth.

Soning i hjemlandet

Han mener likevel at det beste er direkteretur til hjemlandet fra fengselet etter soning, eller enda bedre – at straffen sones i hjemlandet når dommen er falt.

– Alle land må etter folkeretten ta imot sine egne borgere. Problemet er å avklare identiteten så godt at tvangsmessig hjemsendelse er mulig. Da må vi ha regler for at de kan frihetsberøves, sier den tidligere statsadvokaten.

Regjeringen har i år bevilget 30 millioner kroner til å få fortgang i identitetsarbeidet. Men enkelte land, som Iran, aksepterer ikke å ta imot egne borgere som tvinges til å reise hjem, selv om identiteten er avklart. I andre land er soningsforholdene så dårlige at Norge neppe kan forsvare å overføre kriminelle til soning der.

Også Heikki Holmås (SV), som leder kommunalkomiteen på Stortinget, mener det er et problem hvis de som er dømt for narkotikasalg eller voldtekt dukker opp igjen på gata etter endt soning.

– Utlendinger som har begått grove kriminelle handlinger og skal utvises, må umiddelbart gripes fatt i det øyeblikket de løslates og kjøres rett til lukkede mottak som Trandum. Så får de sitte der til identiteten er avklart og reisedokumentene er på plass, sier han.

Politisommel

Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter er imidlertid negativ til Rohdes forslag og mener konsekvensen er én rettsstat for nordmenn, og en annen for utenlandske borgere. Venstres leder Trine Schei Grande støtter heller ikke lukkede mottak og kaller det internering.

– Problemet er sommel i systemet og at identitetsarbeidet, selve nøkkelen til effektiv asylpolitikk, er nedprioritert i politiet. Identiteten burde kunne avklares raskt selv med pass i do og bortslipte fingertupper, sier Schei Grande.

Politiinspektør Hanne Kristin Rohde er glad for responsen hun har fått etter Dagsavisens oppslag tirsdag, både fra aktører utenfra og internt.

– Jeg beskriver bare den virkeligheten jeg ser fra midt ståsted, sier hun. (ANB)