Samfunnet taper opp mot 10 milliarder kroner, mener NHO.

Tall fra Nav viser at nesten 100.000 personer har redusert arbeidsevne og trenger hjelp til å komme tilbake til jobb etter sykdom eller skade. Men køen for å komme i gang med attføringstiltak vokser kraftig. Nå venter nesten 42.000 i kø, skriver Aftenposten.

Økt ventetid

Ventetiden i køen har økt med over 20 prosent. I gjennomsnitt tar det nå over 900 dager fra første sykedag til man er i gang med attføringstiltak. Dette tidsrommet omfatter sykeperioden, eventuell rehabilitering, saksbehandling, behovsavklaring og nesten ett år i kø etter at søknaden om tiltak er sendt.

Professor Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet, som nylig ledet regjeringens sykefraværsutvalg, er kritisk til situasjonen.

– Dette er et område hvor vi har store utfordringer. Potensialet for å unngå utstøting av arbeidslivet er svært stort hvis vi kunne komme mye tidligere i gang med bruken av attføringstiltak i tillegg til å øke bruken av graderte sykmeldinger. Begge deler ville bidra til å få syke raskt i aktivitet, sier Mykletun.

Passivitet

Lederen for Attføringsbedriftene i NHO, Johan-Martin Leikvoll, mener det er store summer å spare på en mer offensiv attføringspolitikk.

– Beregninger fra Arbeidsdepartementet viser at om «bare» 10.000 flere kom i arbeid, og de beholdt jobben i fem år, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være på 10 milliarder kroner, sier Leikvoll.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten at den lange ventetiden for å komme i aktivitet vitner om en totalt feilslått politikk.

– Innen attføring er det mange piler som peker i gal retning - til tross for at regjeringen sier at de vil satse på få å få flere raskere tilbake i arbeid, sier Røe Isaksen, som er sosialpolitisk talsmann i Høyre.

Han mener vi i dag har et system som leder folk inn i passivitet.

– Jeg får daglig henvendelser fra folk som nærmest blir oppfordret til å ta seg uføretrygd fordi det er enklere for systemet enn å komme i gang med attføring eller andre former for aktivitet som kan bringe en tilbake til arbeidslivet, sier Torbjørn Røe Isaksen. (ANB-NTB)

Samfunnet taper opp mot 10 milliarder kroner, mener NHO.

Tall fra Nav viser at nesten 100.000 personer har redusert arbeidsevne og trenger hjelp til å komme tilbake til jobb etter sykdom eller skade. Men køen for å komme i gang med attføringstiltak vokser kraftig. Nå venter nesten 42.000 i kø, skriver Aftenposten.

Økt ventetid

Ventetiden i køen har økt med over 20 prosent. I gjennomsnitt tar det nå over 900 dager fra første sykedag til man er i gang med attføringstiltak. Dette tidsrommet omfatter sykeperioden, eventuell rehabilitering, saksbehandling, behovsavklaring og nesten ett år i kø etter at søknaden om tiltak er sendt.

Professor Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet, som nylig ledet regjeringens sykefraværsutvalg, er kritisk til situasjonen.

– Dette er et område hvor vi har store utfordringer. Potensialet for å unngå utstøting av arbeidslivet er svært stort hvis vi kunne komme mye tidligere i gang med bruken av attføringstiltak i tillegg til å øke bruken av graderte sykmeldinger. Begge deler ville bidra til å få syke raskt i aktivitet, sier Mykletun.

Passivitet

Lederen for Attføringsbedriftene i NHO, Johan-Martin Leikvoll, mener det er store summer å spare på en mer offensiv attføringspolitikk.

– Beregninger fra Arbeidsdepartementet viser at om «bare» 10.000 flere kom i arbeid, og de beholdt jobben i fem år, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være på 10 milliarder kroner, sier Leikvoll.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten at den lange ventetiden for å komme i aktivitet vitner om en totalt feilslått politikk.

– Innen attføring er det mange piler som peker i gal retning - til tross for at regjeringen sier at de vil satse på få å få flere raskere tilbake i arbeid, sier Røe Isaksen, som er sosialpolitisk talsmann i Høyre.

Han mener vi i dag har et system som leder folk inn i passivitet.

– Jeg får daglig henvendelser fra folk som nærmest blir oppfordret til å ta seg uføretrygd fordi det er enklere for systemet enn å komme i gang med attføring eller andre former for aktivitet som kan bringe en tilbake til arbeidslivet, sier Torbjørn Røe Isaksen. (ANB-NTB)