Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

En av ti i yrkesaktiv alder mener at de har arbeidsrelaterte helseproblemer. Det viser en ny rapport fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) som omfatter 16 000 personer. NOAs rapport avdekker at lange arbeidsuker og skift- og turnusarbeid er risikofaktorer. En oversikt over 47 yrkesgrupper plasserer sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger øverst på listen over ”forekomst av arbeidskader og arbeidsrelaterte helseproblemer siste år.” De deler den negative topplasseringen med skadeutsatte yrker som tømrere, vei-, stein-, mur- og anleggsarbeidere.

Overlege Hans Magne Gravseth som har skrevet rapporten konstaterer at denne problemstillingen får alt for liten oppmerksomhet ut fra den betydningen det har for samfunn og enkeltmenneske. Rapporten dokumenterer også en stor grad av underrapportering av arbeidsskader. Arbeidstilsynets mangelfulle statistikker viser at det årlig er ca. 22 – 25 000 arbeidsskader og i undertall av 50 dødsulykker i Norge. De reelle tallene er anslått til ca. 80 000 arbeidsskader og 60-70 dødsulykker.

Kunnskap er helt nødvendig for å få gjort noe med disse utfordringene. Da er det avgjørende at vi har riktig fakta om antall skader og ulykker. En beregning fra 1995/96 viser at de totale årlige kostnadene ved arbeidsulykker og yrkessykdom utgjorde rundt 12 milliarder kroner. Omfanget av skader og ulykker er trolig på det samme nivået i dag som det var på 1990-tallet. Det er derfor snakk om en betydelig milliardkostnad for samfunnet. I Sverige er det anslått at bare utgiftene til arbeidsskader utgjør 2 til 4 prosent av BNP. Langt bedre rutiner for rapportering av arbeidsrelaterte skader må derfor på plass slik at det i framtida blir enklere å forebygge.

Samdtidig vet vi mer enn nok til å sette i gang tiltak innenfor helse- og omsorgssektoren. Økt bemanning; satsing på kompetanse og bedre organisering er velkjente stikkord. Sagt på en annen måte er det behov for langt mer ressurser. Det er en fornuftig investering som gradvis vil føre til færre skader, lavere sykefravær og reduserte utgifter. Men først og fremst betyr det et bedre liv for både arbeidstakere og brukere av tjenestene.

Det er også god samfunnsøkonomi.

Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

En av ti i yrkesaktiv alder mener at de har arbeidsrelaterte helseproblemer. Det viser en ny rapport fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) som omfatter 16 000 personer. NOAs rapport avdekker at lange arbeidsuker og skift- og turnusarbeid er risikofaktorer. En oversikt over 47 yrkesgrupper plasserer sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger øverst på listen over ”forekomst av arbeidskader og arbeidsrelaterte helseproblemer siste år.” De deler den negative topplasseringen med skadeutsatte yrker som tømrere, vei-, stein-, mur- og anleggsarbeidere.

Overlege Hans Magne Gravseth som har skrevet rapporten konstaterer at denne problemstillingen får alt for liten oppmerksomhet ut fra den betydningen det har for samfunn og enkeltmenneske. Rapporten dokumenterer også en stor grad av underrapportering av arbeidsskader. Arbeidstilsynets mangelfulle statistikker viser at det årlig er ca. 22 – 25 000 arbeidsskader og i undertall av 50 dødsulykker i Norge. De reelle tallene er anslått til ca. 80 000 arbeidsskader og 60-70 dødsulykker.

Kunnskap er helt nødvendig for å få gjort noe med disse utfordringene. Da er det avgjørende at vi har riktig fakta om antall skader og ulykker. En beregning fra 1995/96 viser at de totale årlige kostnadene ved arbeidsulykker og yrkessykdom utgjorde rundt 12 milliarder kroner. Omfanget av skader og ulykker er trolig på det samme nivået i dag som det var på 1990-tallet. Det er derfor snakk om en betydelig milliardkostnad for samfunnet. I Sverige er det anslått at bare utgiftene til arbeidsskader utgjør 2 til 4 prosent av BNP. Langt bedre rutiner for rapportering av arbeidsrelaterte skader må derfor på plass slik at det i framtida blir enklere å forebygge.

Samdtidig vet vi mer enn nok til å sette i gang tiltak innenfor helse- og omsorgssektoren. Økt bemanning; satsing på kompetanse og bedre organisering er velkjente stikkord. Sagt på en annen måte er det behov for langt mer ressurser. Det er en fornuftig investering som gradvis vil føre til færre skader, lavere sykefravær og reduserte utgifter. Men først og fremst betyr det et bedre liv for både arbeidstakere og brukere av tjenestene.

Det er også god samfunnsøkonomi.