Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Partene i frontfagsoppgjøret satt ti timer på overtid. Det var tøffe tak for partene og meklerne, men det ble en akseptabel løsning for begge parter. Oppgjøret er formelt sett ikke vedtatt. Det skal sendes ut på uravstemning, men det vil være svært overraskende om oppgjøret blir stemt ned.

Oppgjøret er dårlig sett på bakgrunn av de siste åras oppgjør som har gitt en rekordhøy kjøpekraftsutvikling. Men siden de gyllende åra har vi hatt en finanskrise. For industrien er ikke finanskrisa over, og det vet Fellesforbundet godt. Derfor har de gått inn i forhandlingene med et krav om sikre kjøpekrafta, og ikke et krav om økt kjøpekraft.

Ramma på to-tre prosent skal være retningsgivende for de andre oppgjørene, men en ramme på to prosent er langt fra godt nok når «hardlinerne» i offentlig sektor kommer på banen. Debatten om likelønnsløft og likelønnspott har skrudd forventningene i været, men med en ramme på to prosent er det ikke mulig å få til noe i nærheten av å tilfredsstille forventningene.

Nå har hele diskusjonen om likelønnspott dreide seg om Likelønnskommisjonens forslag om å tilføre tre milliarder kroner ekstra, og regjeringa har gitt klare signaler om at dette er en mulig tanke. Dette vil da bli en skikkelig bommerang i forhold til frontfagsmodellen. Da vil ikke lenger frontfagene være lønnsledende. Da vil det være udanningsgruppene i offentlig sektor som får mest.

Dette er i og for seg Fellesforbundets leder Arve Bakkes kritikk av likelønnspotten. Likelønnskommisjonen har på sin side argumentert med at dette er nødvendig for å rette opp skjevhetene.

Men selv om rammene økes til 3 prosent vil det være smått med midler til å oppfylle alle de store forventningene i offentlig sektor. Ønskene overgår langt det det vil være mulig å oppfylle. Derfor kommer oppgjøret i offentlig sektor til å bli en batalje som får frontfagsoppgjøret til å fortone seg som en lekestue i forhold.

I frontfagsoppgjøret er det bare to parter, Norsk Industri og Fellesforbundet. I offentlig sektor er det fire ulike arbeidstakerorganisasjoner som skal ha sitt til sine medlemmer. I tillegg skal tilleggene i Staten og kommunen samordnes.

Dette kommer til å bli svært vanskelig å få til å gå opp.

Mitt tips er at det kommer til å bli streiker i offentlig sektor, på flere områder.

Som vanlig har Unio har gått høyt på banen, det er de som har de største aksjene i likelønnspotten. Med andre ord er det de som har størst fallhøyde. Det vil derfor ikke overraske om det blir i Unio en vil finne denne vårens streiker.

Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Partene i frontfagsoppgjøret satt ti timer på overtid. Det var tøffe tak for partene og meklerne, men det ble en akseptabel løsning for begge parter. Oppgjøret er formelt sett ikke vedtatt. Det skal sendes ut på uravstemning, men det vil være svært overraskende om oppgjøret blir stemt ned.

Oppgjøret er dårlig sett på bakgrunn av de siste åras oppgjør som har gitt en rekordhøy kjøpekraftsutvikling. Men siden de gyllende åra har vi hatt en finanskrise. For industrien er ikke finanskrisa over, og det vet Fellesforbundet godt. Derfor har de gått inn i forhandlingene med et krav om sikre kjøpekrafta, og ikke et krav om økt kjøpekraft.

Ramma på to-tre prosent skal være retningsgivende for de andre oppgjørene, men en ramme på to prosent er langt fra godt nok når «hardlinerne» i offentlig sektor kommer på banen. Debatten om likelønnsløft og likelønnspott har skrudd forventningene i været, men med en ramme på to prosent er det ikke mulig å få til noe i nærheten av å tilfredsstille forventningene.

Nå har hele diskusjonen om likelønnspott dreide seg om Likelønnskommisjonens forslag om å tilføre tre milliarder kroner ekstra, og regjeringa har gitt klare signaler om at dette er en mulig tanke. Dette vil da bli en skikkelig bommerang i forhold til frontfagsmodellen. Da vil ikke lenger frontfagene være lønnsledende. Da vil det være udanningsgruppene i offentlig sektor som får mest.

Dette er i og for seg Fellesforbundets leder Arve Bakkes kritikk av likelønnspotten. Likelønnskommisjonen har på sin side argumentert med at dette er nødvendig for å rette opp skjevhetene.

Men selv om rammene økes til 3 prosent vil det være smått med midler til å oppfylle alle de store forventningene i offentlig sektor. Ønskene overgår langt det det vil være mulig å oppfylle. Derfor kommer oppgjøret i offentlig sektor til å bli en batalje som får frontfagsoppgjøret til å fortone seg som en lekestue i forhold.

I frontfagsoppgjøret er det bare to parter, Norsk Industri og Fellesforbundet. I offentlig sektor er det fire ulike arbeidstakerorganisasjoner som skal ha sitt til sine medlemmer. I tillegg skal tilleggene i Staten og kommunen samordnes.

Dette kommer til å bli svært vanskelig å få til å gå opp.

Mitt tips er at det kommer til å bli streiker i offentlig sektor, på flere områder.

Som vanlig har Unio har gått høyt på banen, det er de som har de største aksjene i likelønnspotten. Med andre ord er det de som har størst fallhøyde. Det vil derfor ikke overraske om det blir i Unio en vil finne denne vårens streiker.