Om lag 19.000 bygningsarbeidere organisert i Fellesforbundet gikk tirsdag morgen ut i streik etter at det ble brudd i meklingen natt til tirsdag.

– 60-70 prosent av våre byggeprosjekter vil stoppe i løpet av noen dager, konstaterer administrerende direktør i Skanska Norge AS, Petter Eiken.

Rundt 1.000 ansatte i selskapet blir berørt av streiken, men i tillegg blir også en rekke av selskapets underleverandører rammet.

– Vanskelig å takle

Administrerende direktør Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening sier til NTB at en langvarig streik kan bli vanskelig å takle for flere bedrifter. Bedrifter som er organisert i NHO kan få støtte fra et eget konfliktfond.

– Vi har liten erfaring med streiker i byggebransjen, så hva dette vil koste selskapet har vi ikke tall på. Jeg frykter imidlertid at vi går inn i en langvarig konflikt, sier direktør Eiken i Skanska.

Skanska vil forsøke å drive byggeplassene som blir berørt så lenge som mulig. Eiken sier at uorganiserte kan fortsette sine aktiviteter, men understreker at de ikke kan utføre arbeid som skulle vært utført av streikende.

For dårlig helhet

– Helheten ble for dårlig. Partene sto så langt fra hverandre at meklingsmann Merete Smith ikke kunne legge fram noen skisse til løsning, sa første nestleder i Fellesforbundet, og forhandlingsleder for de ansatte i byggebransjen, Anders Skattkjær, tirsdag morgen.

Han ville ikke kommentere enkeltheter i forhandlingene, eller det faktum at både reiselivsbransjen og transportsektoren kom fram til en løsning. Men det er klart at spørsmålet om heving av minstelønnen var et sentralt tema i forhandlingene.

Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), Ketil Lyng, sier til NTB at han er skuffet over utfallet.

– Vi var ikke vanskelige forhandlere og la fram et forslag til avtale på samme nivå som ble avtalt i frontfagene, sier han.

Støtte fra Rødt

De streikende får støtte fra partiet Rødt.

– Streiken er et resultat av at arbeidsgiverne tror de kan komme til tarifforhandlinger uten å ha noe å tilby, sier faglig leder i Rødt, Bjørn Tore Egeberg.

– Et av de sentrale kravene var å heve minstelønnen. Bransjen er plaget av sosial dumping, og økt minstelønn vil være et bra våpen mot denne ukulturen, sier Egeberg.

I tillegg til økt minstelønn var sentrale krav fra Fellesforbundet sikring av kjøpekraften, et spesielt lavlønnsløft, bedre arbeidstidsordninger, bedre velferdspermisjonsordninger og påslag på akkordavtalene.

De som streiker vil få et streikebidrag fra Fellesforbundet på 2.280 kroner per uke. (ANB-NTB)