Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det er fanden meg ingen krise her i landet. Dere må ikke innbille folk at det eksisterer noe sånt, sier Nordli til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Vi treffer den gamle Ap-kjempen hjemme på Tangen i Stange sør for Hamar. Ap-sekretær Raymond Johansen er på plass for å høre tanker om 1. mai, og ANB får være flue på veggen. Men Nordli er like interessert i å snakke om dagens politiske situasjon som å mimre om tidligere tider.

Et overforbruk

Nordli har merket seg at det må strammes inn i statsøkonomien, men han irriterer seg grenseløst over avisoverskrifter det der fortelles om finansminister Sigbjørn Johnsens «krisebudsjett» for 2011.

– Det er et spørsmål om hvor mye overforbruk vi skal gi oss råd til. Det går da bare ikke an, sier Nordli.

Han mener det var helt riktig å øke de norske budsjettene for å møte finanskrisens effekter.

– Det virket, og det gjorde at vi slapp massearbeidsløshet i Norge, forklarer Nordli.

Må stramme inn

Men han forsvarer samtidig at det nå må strammes inn igjen i neste års statsbudsjett.

– Det måtte jo være klart for enhver at dette må tas tilbake igjen. Vi kan ikke bare forsette som at ingenting har skjedd.

– Jo, men det handler jo om å få forståelse for dette da, skyter Raymond Johansen inn.

– Den første betingelse for det er at vi selv begynner å prate om det. Vi kan ikke selv opptre som at det er krise og elendighet vi står overfor. Vi er jo gudbenådet i dette landet, tordner Nordli.

Har et problem

– Hva er ditt råd til regjeringen?

– Det er få ting som sliter så mye som samarbeid i regjering, selv om det bare er ett parti i regjeringen. Det er såpass krevende for alle sammen. Det er så mye som står på spill. Jeg går ut i fra at i en trepartiregjering er det enda mer påtakelig slitasje. Det hjelper av og til med ett eller to nye ansikter i teamet. Det løser opp, sier han.

– Dette samarbeidet har gått mye bedre enn jeg hadde fryktet. Jeg ser jo hvor problemet ligger, tilføyer han.

– Hvor da, spør vi.

Det blir stille lenge.

– Vi får vente og se, svarer Ap-høvdingen og vender blikket utover Europa.

Ny høyrebølge

– Jeg tror vi er inne i en ny høyrebølge. Det ser vi over hele Europa. Det er skremmende. Det politiske livet går historisk sett i bølger. Reaksjoner møtes med motreaksjoner. Dette ser ut til å høre demokratiene til. Men i vår tid er høyrebølgen dømt til å bli slått tilbake, etter hvert som man får erfare hva det egentlig innebærer, spår han.

Han hadde selv en god barndom, men opplevde å se arbeidsløse, syke og fattige som sto langs veikanten på Tangen med ei tomkasse.

– De ventet på bilen fra kommunen som delte ut det høyst nødvendige av matvarer. Til å begynne med syntes jeg det var fine greier, for de fikk jo gratis det vi andre måtte betale for. Men etter hvert oppfattet jeg hva slags elendig fornedrelse dette var, sier Nordli.

Refs på skolen

Odvar Nordli opplevde sin første 1. mai i 1939. Han var 12 år, og faren var leder for 1. mai-komiteen.

– 1. mai-toget på Tangen gikk i middagshvilen på brenneriet, for det var jo ikke fridag den gang. Jeg og noen til på samme alder var med. Vi bar våre små røde flagg. Så fikk vi påtale på skolen. Det var en mild form for refselse. Pene unger på skolen skulle ikke gjøre slikt.

– 1. mai betyr mer nå enn dagen noen gang har gjort. Se deg rundt. Igjen har vi sett at markedsliberalismen har spilt fallitt. Millioner på millioner har blitt kastet ut i arbeidsledighet. Vi har fortsatt klasseskiller. Det er de som bare har arbeidskraften sin å selge som har kommet i klemma, sier Odvar Nordli. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det er fanden meg ingen krise her i landet. Dere må ikke innbille folk at det eksisterer noe sånt, sier Nordli til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Vi treffer den gamle Ap-kjempen hjemme på Tangen i Stange sør for Hamar. Ap-sekretær Raymond Johansen er på plass for å høre tanker om 1. mai, og ANB får være flue på veggen. Men Nordli er like interessert i å snakke om dagens politiske situasjon som å mimre om tidligere tider.

Et overforbruk

Nordli har merket seg at det må strammes inn i statsøkonomien, men han irriterer seg grenseløst over avisoverskrifter det der fortelles om finansminister Sigbjørn Johnsens «krisebudsjett» for 2011.

– Det er et spørsmål om hvor mye overforbruk vi skal gi oss råd til. Det går da bare ikke an, sier Nordli.

Han mener det var helt riktig å øke de norske budsjettene for å møte finanskrisens effekter.

– Det virket, og det gjorde at vi slapp massearbeidsløshet i Norge, forklarer Nordli.

Må stramme inn

Men han forsvarer samtidig at det nå må strammes inn igjen i neste års statsbudsjett.

– Det måtte jo være klart for enhver at dette må tas tilbake igjen. Vi kan ikke bare forsette som at ingenting har skjedd.

– Jo, men det handler jo om å få forståelse for dette da, skyter Raymond Johansen inn.

– Den første betingelse for det er at vi selv begynner å prate om det. Vi kan ikke selv opptre som at det er krise og elendighet vi står overfor. Vi er jo gudbenådet i dette landet, tordner Nordli.

Har et problem

– Hva er ditt råd til regjeringen?

– Det er få ting som sliter så mye som samarbeid i regjering, selv om det bare er ett parti i regjeringen. Det er såpass krevende for alle sammen. Det er så mye som står på spill. Jeg går ut i fra at i en trepartiregjering er det enda mer påtakelig slitasje. Det hjelper av og til med ett eller to nye ansikter i teamet. Det løser opp, sier han.

– Dette samarbeidet har gått mye bedre enn jeg hadde fryktet. Jeg ser jo hvor problemet ligger, tilføyer han.

– Hvor da, spør vi.

Det blir stille lenge.

– Vi får vente og se, svarer Ap-høvdingen og vender blikket utover Europa.

Ny høyrebølge

– Jeg tror vi er inne i en ny høyrebølge. Det ser vi over hele Europa. Det er skremmende. Det politiske livet går historisk sett i bølger. Reaksjoner møtes med motreaksjoner. Dette ser ut til å høre demokratiene til. Men i vår tid er høyrebølgen dømt til å bli slått tilbake, etter hvert som man får erfare hva det egentlig innebærer, spår han.

Han hadde selv en god barndom, men opplevde å se arbeidsløse, syke og fattige som sto langs veikanten på Tangen med ei tomkasse.

– De ventet på bilen fra kommunen som delte ut det høyst nødvendige av matvarer. Til å begynne med syntes jeg det var fine greier, for de fikk jo gratis det vi andre måtte betale for. Men etter hvert oppfattet jeg hva slags elendig fornedrelse dette var, sier Nordli.

Refs på skolen

Odvar Nordli opplevde sin første 1. mai i 1939. Han var 12 år, og faren var leder for 1. mai-komiteen.

– 1. mai-toget på Tangen gikk i middagshvilen på brenneriet, for det var jo ikke fridag den gang. Jeg og noen til på samme alder var med. Vi bar våre små røde flagg. Så fikk vi påtale på skolen. Det var en mild form for refselse. Pene unger på skolen skulle ikke gjøre slikt.

– 1. mai betyr mer nå enn dagen noen gang har gjort. Se deg rundt. Igjen har vi sett at markedsliberalismen har spilt fallitt. Millioner på millioner har blitt kastet ut i arbeidsledighet. Vi har fortsatt klasseskiller. Det er de som bare har arbeidskraften sin å selge som har kommet i klemma, sier Odvar Nordli. (ANB)