Fikk krutt fra ordførere
Det var neppe tilfeldig at landbruksministeren fikk klar beskjed fra hele 212 ordførere midt oppe i landbruksoppgjøret.
bjorn.erik.dahl@anb.no
– Budskapet er oppsiktsvekkende. Det er et skikkelig distriktsoppgjør, signert av halvparten av landets ordførere, sier ordfører Erling Aas-Eng (Sp) fra Tolga til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) møtte ordførerne fra Tolga og Tynset torsdag morgen. De hadde med seg et opprop med en klar beskjed om å ta et krafttak i jordbruksoppgjøret, signert av hele 212 ordførere.
Søt musikk
Og dette må vel være både krutt og søt musikk for Sp og Brekk, som er midt oppe i krevende tautrekking med Ap og SV i regjeringen om landbruksoppgjøret.
– Dette bør være søt musikk i ørene for alle som er opptatt av norsk matproduksjon. Dette er et spørsmål som er viktig for hele regjeringen, sier Brekk til ANB.
På spørsmål fra frammøtt presse om Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg er involvert i diskusjonen om landbruksoppgjøret, svarer han lurt; det foregår på rett nivå.
Det spekuleres i om tilbudet til bøndene kommer fredag.
– Jeg setter uansett veldig pris på engasjementet som ordførerne viser. Men det skulle bare mangle, for landbruket er så viktig i kommunene rundt om i distrikts-Norge, sier Brekk.
Norges ansvar
Ordførerne henviser blant annet til den globale matvaresituasjonen og mener Norge har et ansvar for å ta vare på de produksjonsmulighetene som finnes. De viser også til at antall gårdsbruk med melkeproduksjon er redusert med 48 prosent de siste 10 årene.
– Jeg er glad for engasjementet dere viser og tror mange bør være det. Dette oppropet skal jeg ta med meg til regjeringskollegiet, sa Brekk til de frammøtte ordførerne.
– I mange kommuner er landbruket en svært viktig næring, påpekte landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
Ordførernes krav
– Styrking av det grovforbaserte landbruket som driver beitebruk, kjøtt- og melkeproduksjon.
– Støtte til nødvendige investeringer i landbruket. Dette gir også ringvirkninger i annet næringsliv. I tillegg vil det sikre nødvendige generasjons- og eierskifte.
– Den samlede økonomien i landbruket er slik at det ikke nytter å omfordele. Skal det bli noen bedring, må det friske penger til. (ANB)