Statsministeren varslet mandag en økning på 40 millioner kroner til stimulering av lokalmedisinske sentre og kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester.

– Ordningen har skapt mye lokalt engasjement og søknadsmengden har vært stor. Derfor har regjeringen bestemt at vi mer enn dobler tilskuddsordningen til samhandlingsprosjekter lokalt, sa Stoltenberg da hans talte på Helsekonferansen 2010 i Oslo.

Han sa at flere kommuner vil samarbeide om nære helsetilbud til befolkningen, og at det vil bli opprettet lokalmedisinske sentre over hele landet.

– Denne type kommunalt samarbeid vil få ytterligere midler, sa Stoltenberg. I år får medisinske samhandlingsprosjekter totalt 73 millioner kroner.

En aldrende befolkning, utvikling av ny teknologi og forventninger i befolkningen gjør at vi kommer til å måtte satse vesentlig mer på helse i årene som kommer, sa statsministeren.

Samhandlingsreformen

Han sa det er bred politisk enighet i Norge om samhandlingsreformen for å styrke det norske helsevesenet og hjelpe folk i nærheten av der de bor.

– Vi skal ikke legge ned lokalsykehus, men bygge nye sykehus mange steder i landet. Lokalsykehus er viktige fordi de gir trygghet. Men vi må se på arbeidsfordelingen mellom de ulike lokalsykehusene. Stadig mer spesialisering og behov for spisskompetanse gjør at både store og små sykehus må være opptatt av kvalitet, sa Stoltenberg.

Han la til at noe vi helt sikkert vet om helsesektoren, er at den kommer til å møte store utfordringer i årene som kommer.

– I 1970 sendte kongen gratulasjonshilsen til 76 personer som fylte 100 år det året. I år vil han måtte sende 300 gratulasjoner, og hvis det fortsetter, vil kongen måtte gratulere over 1.000 mennesker med 100-årsdagen i 2050.

Men den dårlige nyheten er at det kommer til å kreve veldig stor økte ressurser i helsevesenet i form av penger, folk og kompetanse.

Behandler flere

Statsministeren trakk som eksempel fram den store oppmerksomheten det har vært rundt hjerteflimmer.

– Før var ikke hjerteflimmer et helseproblem, fordi vi ikke kunne gjøre noe med det. Nå kan vi gjøre mye, og det er blitt et politisk problem, fordi vi må øke behandlingskapasitet. En god nyhet er at vi kan gjøre noe med hjerteflimmer, selv om det oppstår en ny kø, og krever penger og ekspertise.

Slik vil det være på område etter område, mente Stoltenberg. Vi bevilger mer penger til forskning. Og det oppstår stadig nye fagområder som kan behandle flere lidelser.

– Vi behandler nesten 80.000 flere pasienter enn vi gjorde i 2005. Likevel går ikke ventelistene ned. Det er et uttrykk for at behovene vokser, påpekte statsministeren.

Sammenlignet med mange andre europeiske land mente Stoltenberg likevel at Norge har kapasitet til å greie de økte helse- og omsorgsutgiftene i framtiden, fordi vi har satt penger til side i gode tider og bygd opp store reserver for å kunne møte en aldrende befolkning.

– Jeg uroer meg mer for at velferdsmodellen i mange andre europeiske land er under ekstremt press. I land som har mye gjeld, en aldrende befolkning og ingen gjennomført pensjonsreform, er det vanskelig å forstå hvordan de økte behovene innen helse- og omsorg skal kunne finansieres, sa han. (ANB-NTB)

Statsministeren varslet mandag en økning på 40 millioner kroner til stimulering av lokalmedisinske sentre og kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester.

– Ordningen har skapt mye lokalt engasjement og søknadsmengden har vært stor. Derfor har regjeringen bestemt at vi mer enn dobler tilskuddsordningen til samhandlingsprosjekter lokalt, sa Stoltenberg da hans talte på Helsekonferansen 2010 i Oslo.

Han sa at flere kommuner vil samarbeide om nære helsetilbud til befolkningen, og at det vil bli opprettet lokalmedisinske sentre over hele landet.

– Denne type kommunalt samarbeid vil få ytterligere midler, sa Stoltenberg. I år får medisinske samhandlingsprosjekter totalt 73 millioner kroner.

En aldrende befolkning, utvikling av ny teknologi og forventninger i befolkningen gjør at vi kommer til å måtte satse vesentlig mer på helse i årene som kommer, sa statsministeren.

Samhandlingsreformen

Han sa det er bred politisk enighet i Norge om samhandlingsreformen for å styrke det norske helsevesenet og hjelpe folk i nærheten av der de bor.

– Vi skal ikke legge ned lokalsykehus, men bygge nye sykehus mange steder i landet. Lokalsykehus er viktige fordi de gir trygghet. Men vi må se på arbeidsfordelingen mellom de ulike lokalsykehusene. Stadig mer spesialisering og behov for spisskompetanse gjør at både store og små sykehus må være opptatt av kvalitet, sa Stoltenberg.

Han la til at noe vi helt sikkert vet om helsesektoren, er at den kommer til å møte store utfordringer i årene som kommer.

– I 1970 sendte kongen gratulasjonshilsen til 76 personer som fylte 100 år det året. I år vil han måtte sende 300 gratulasjoner, og hvis det fortsetter, vil kongen måtte gratulere over 1.000 mennesker med 100-årsdagen i 2050.

Men den dårlige nyheten er at det kommer til å kreve veldig stor økte ressurser i helsevesenet i form av penger, folk og kompetanse.

Behandler flere

Statsministeren trakk som eksempel fram den store oppmerksomheten det har vært rundt hjerteflimmer.

– Før var ikke hjerteflimmer et helseproblem, fordi vi ikke kunne gjøre noe med det. Nå kan vi gjøre mye, og det er blitt et politisk problem, fordi vi må øke behandlingskapasitet. En god nyhet er at vi kan gjøre noe med hjerteflimmer, selv om det oppstår en ny kø, og krever penger og ekspertise.

Slik vil det være på område etter område, mente Stoltenberg. Vi bevilger mer penger til forskning. Og det oppstår stadig nye fagområder som kan behandle flere lidelser.

– Vi behandler nesten 80.000 flere pasienter enn vi gjorde i 2005. Likevel går ikke ventelistene ned. Det er et uttrykk for at behovene vokser, påpekte statsministeren.

Sammenlignet med mange andre europeiske land mente Stoltenberg likevel at Norge har kapasitet til å greie de økte helse- og omsorgsutgiftene i framtiden, fordi vi har satt penger til side i gode tider og bygd opp store reserver for å kunne møte en aldrende befolkning.

– Jeg uroer meg mer for at velferdsmodellen i mange andre europeiske land er under ekstremt press. I land som har mye gjeld, en aldrende befolkning og ingen gjennomført pensjonsreform, er det vanskelig å forstå hvordan de økte behovene innen helse- og omsorg skal kunne finansieres, sa han. (ANB-NTB)