Etter maratonmeklingen i Oslo natt til torsdag kom partene ut med en avtale som sikrer statsansatte et lønnstillegg på drøyt 3,3 prosent. Innenfor denne rammen ligger det et lønnsløft til kvinner på totalt 300 millioner kroner og føringer for hvilke grupper som skal tilgodeses med ekstra tillegg.

Likelønnspengene fordeler seg på det generelle tillegget, men også på den sentrale justeringspotten, hvor hoveddelen av likelønna vil komme, samt i lokale forhandlinger. Hvem konkret det er og hvor mye hver enkelt av dem får bestemmes av en relativt komplisert fordelingsnøkkel.

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) framhever at alle de tre elementene oppgjøret består av har en klar og tydelig kvinneprofil.

– Jeg er svært fornøyd med at partene er kommet i havn med et oppgjør som har en klar kvinneprofil innenfor ansvarlige rammer, sier hun.

Streiken avverget

Forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio konkluderte med at oppgjøret var «akkurat så dårlig og så godt» at det ikke ville vært forsvarlig å ta medlemmene ut i streik.

– Aldri før har vi hatt en likelønnsprofil på det generelle tillegget, lokal pott og i justeringstillegget. For oss i Unio har det vært svært viktig å vinne fram med kravet om likelønnsprofil sentralt for å få varig virkning, sier han til NTB.

Det er kjent at Akademikerne gjennom meklingen ønsket mye større grad av lokal lønnsdannelse, men staten gikk bort fra tilbudet om dette natt til torsdag.

Leder Tone Rønoldtangen i LO Stat framhever at alle statsansatte får bedre kjøpekraft med dette oppgjøret, men at kvinner flest får mest.

– Beskjeden fra våre medlemmer var utvetydig da vi gikk inn i årets tariffoppgjør: Gjør noe med lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det har vi gjort. Dette er bare første året vi kjemper for dette, og oppgjøret er en bra start, sier Rønoldtangen.

8.500 kroner

Resultatet samlet er litt bedre enn for frontfagene. Før forhandlingene startet var det uenighet om likelønnspotten skulle tas innenfor eller utenfor rammen. Nå er den innenfor, men avstanden ned til frontfagene tilsvarer omtrent de 300 millioner kronene som er gitt til kvinnelønn.

Ifølge avtalen skal det gis et generelt tillegg som starter på rundt 7.000 kroner på de laveste lønnstrinnene, stigende til 9.700 kroner opp til og med lønnstrinn 59, og deretter 2,1 prosent fra lønnstrinn 60 til lønnstrinn 98.

Dersom partene ikke hadde kommet til enighet, ville 8.800 statsansatte gått ut i streik. (ANB-NTB)

Etter maratonmeklingen i Oslo natt til torsdag kom partene ut med en avtale som sikrer statsansatte et lønnstillegg på drøyt 3,3 prosent. Innenfor denne rammen ligger det et lønnsløft til kvinner på totalt 300 millioner kroner og føringer for hvilke grupper som skal tilgodeses med ekstra tillegg.

Likelønnspengene fordeler seg på det generelle tillegget, men også på den sentrale justeringspotten, hvor hoveddelen av likelønna vil komme, samt i lokale forhandlinger. Hvem konkret det er og hvor mye hver enkelt av dem får bestemmes av en relativt komplisert fordelingsnøkkel.

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) framhever at alle de tre elementene oppgjøret består av har en klar og tydelig kvinneprofil.

– Jeg er svært fornøyd med at partene er kommet i havn med et oppgjør som har en klar kvinneprofil innenfor ansvarlige rammer, sier hun.

Streiken avverget

Forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio konkluderte med at oppgjøret var «akkurat så dårlig og så godt» at det ikke ville vært forsvarlig å ta medlemmene ut i streik.

– Aldri før har vi hatt en likelønnsprofil på det generelle tillegget, lokal pott og i justeringstillegget. For oss i Unio har det vært svært viktig å vinne fram med kravet om likelønnsprofil sentralt for å få varig virkning, sier han til NTB.

Det er kjent at Akademikerne gjennom meklingen ønsket mye større grad av lokal lønnsdannelse, men staten gikk bort fra tilbudet om dette natt til torsdag.

Leder Tone Rønoldtangen i LO Stat framhever at alle statsansatte får bedre kjøpekraft med dette oppgjøret, men at kvinner flest får mest.

– Beskjeden fra våre medlemmer var utvetydig da vi gikk inn i årets tariffoppgjør: Gjør noe med lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det har vi gjort. Dette er bare første året vi kjemper for dette, og oppgjøret er en bra start, sier Rønoldtangen.

8.500 kroner

Resultatet samlet er litt bedre enn for frontfagene. Før forhandlingene startet var det uenighet om likelønnspotten skulle tas innenfor eller utenfor rammen. Nå er den innenfor, men avstanden ned til frontfagene tilsvarer omtrent de 300 millioner kronene som er gitt til kvinnelønn.

Ifølge avtalen skal det gis et generelt tillegg som starter på rundt 7.000 kroner på de laveste lønnstrinnene, stigende til 9.700 kroner opp til og med lønnstrinn 59, og deretter 2,1 prosent fra lønnstrinn 60 til lønnstrinn 98.

Dersom partene ikke hadde kommet til enighet, ville 8.800 statsansatte gått ut i streik. (ANB-NTB)